¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

¹Verily, verily, I say to you, He that enters not in by the door to the fold of the sheep, but mounts up elsewhere, *he* is a thief and a robber;

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

²but he that enters in by the door is [the] shepherd of the sheep.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

³To him the porter opens; and the sheep hear his voice; and he calls his own sheep by name, and leads them out.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁴When he has put forth all his own, he goes before them, and the sheep follow him, because they know his voice.

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁵But they will not follow a stranger, but will flee from him, because they know not the voice of strangers.

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁶This allegory spoke Jesus to them, but they did not know what it was [of] which he spoke to them.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁷Jesus therefore said again to them, Verily, verily, I say to you, I am the door of the sheep.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁸All whoever came before me are thieves and robbers; but the sheep did not hear them.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

⁹I am the door: if any one enter in by me, he shall be saved, and shall go in and shall go out and shall find pasture.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹⁰The thief comes not but that he may steal, and kill, and destroy: I am come that they might have life, and might have [it] abundantly.

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹¹I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep:

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹²but he who serves for wages, and who is not the shepherd, whose own the sheep are not, sees the wolf coming, and leaves the sheep and flees; and the wolf seizes them and scatters the sheep.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹³Now he who serves for wages flees because he serves for wages, and is not himself concerned about the sheep.

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁴I am the good shepherd; and I know those that are mine, and am known of those that are mine,

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁵as the Father knows me and I know the Father; and I lay down my life for the sheep.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁶And I have other sheep which are not of this fold: those also I must bring, and they shall hear my voice; and there shall be one flock, one shepherd.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁷On this account the Father loves me, because I lay down my life that I may take it again.

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁸No one takes it from me, but I lay it down of myself. I have authority to lay it down and I have authority to take it again. I have received this commandment of my Father.

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

¹⁹There was a division again among the Jews on account of these words;

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²⁰but many of them said, He has a demon and raves; why do ye hear him?

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²¹Others said, These sayings are not [those] of one that is possessed by a demon. Can a demon open blind people's eyes?

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²²Now the feast of the dedication was celebrating at Jerusalem, and it was winter.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²³And Jesus walked in the temple in the porch of Solomon.

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁴The Jews therefore surrounded him, and said to him, Until when dost thou hold our soul in suspense? If thou art the Christ, say [so] to us openly.

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁵Jesus answered them, I told you, and ye do not believe. The works which I do in my Father's name, these bear witness concerning me:

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁶but ye do not believe, for ye are not of my sheep, as I told you.

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁷My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me;

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁸and I give them life eternal; and they shall never perish, and no one shall seize them out of my hand.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

²⁹My Father who has given [them] to me is greater than all, and no one can seize out of the hand of my Father.

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³⁰I and the Father are one.

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³¹The Jews therefore again took stones that they might stone him.

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³²Jesus answered them, Many good works have I shewn you of my Father; for which work of them do ye stone me?

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³³The Jews answered him, For a good work we stone thee not, but for blasphemy, and because thou, being a man, makest thyself God.

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁴Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, Ye are gods?

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁵If he called *them* gods to whom the word of God came (and the scripture cannot be broken),

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁶do ye say of him whom the Father has sanctified and sent into the world, Thou blasphemest, because I said, I am Son of God?

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁷If I do not the works of my Father, believe me not;

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁸but if I do, even if ye believe not me, believe the works, that ye may know [and believe] that the Father is in me and I in him.

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

³⁹They sought therefore again to take him; and he went away from out of their hand

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴⁰and departed again beyond the Jordan to the place where John was baptising at the first: and he abode there.

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴¹And many came to him, and said, John did no sign; but all things which John said of this [man] were true.

⁴²Og mange trodde på ham der.

⁴²And many believed on him there.