¹Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.

¹Now there was a certain [man] sick, Lazarus of Bethany, of the village of Mary and Martha her sister.

²Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.

²It was [the] Mary who anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.

³Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.

³The sisters therefore sent to him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.

⁴Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.

⁴But when Jesus heard [it], he said, This sickness is not unto death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified by it.

⁵Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

⁵Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.

⁶Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;

⁶When therefore he heard, He is sick, he remained two days then in the place where he was.

⁷da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!

⁷Then after this he says to his disciples, Let us go into Judaea again.

⁸Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?

⁸The disciples say to him, Rabbi, [even but] now the Jews sought to stone thee, and goest thou thither again?

⁹Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;

⁹Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? If any one walk in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world;

¹⁰men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.

¹⁰but if any one walk in the night, he stumbles, because the light is not in him.

¹¹Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.

¹¹These things said he; and after this he says to them, Lazarus, our friend, is fallen asleep, but I go that I may awake him out of sleep.

¹²Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.

¹²The disciples therefore said to him, Lord, if he be fallen asleep, he will get well.

¹³Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.

¹³But Jesus spoke of his death, but *they* thought that he spoke of the rest of sleep.

¹⁴Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,

¹⁴Jesus therefore then said to them plainly, Lazarus has died.

¹⁵og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!

¹⁵And I rejoice on your account that I was not there, in order that ye may believe. But let us go to him.

¹⁶Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!

¹⁶Thomas therefore, called Didymus, said to his fellow disciples, Let *us* also go, that we may die with him.

¹⁷Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.

¹⁷Jesus therefore [on] arriving found him to have been four days already in the tomb.

¹⁸Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,

¹⁸Now Bethany was near Jerusalem, about fifteen stadia off,

¹⁹og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.

¹⁹and many of the Jews came to Martha and Mary, that they might console them concerning their brother.

²⁰Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.

²⁰Martha then, when she heard Jesus is coming, went to meet him; but Mary sat in the house.

²¹Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;

²¹Martha therefore said to Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died;

²²men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.

²²but even now I know, that whatsoever thou shalt ask of God, God will give thee.

²³Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.

²³Jesus says to her, Thy brother shall rise again.

²⁴Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.

²⁴Martha says to him, I know that he will rise again in the resurrection in the last day.

²⁵Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,

²⁵Jesus said to her, I am the resurrection and the life: he that believes on me, though he have died, shall live;

²⁶og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

²⁶and every one who lives and believes on me shall never die. Believest thou this?

²⁷Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.

²⁷She says to him, Yea, Lord; I believe that thou art the Christ, the Son of God, who should come into the world.

²⁸Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.

²⁸And having said this, she went away and called her sister Mary secretly, saying, The teacher is come and calls thee.

²⁹Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;

²⁹She, when she heard [that], rises up quickly and comes to him.

³⁰men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.

³⁰Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha came to meet him.

³¹Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.

³¹The Jews therefore who were with her in the house and consoling her, seeing Mary that she rose up quickly and went out, followed her, saying, She goes to the tomb, that she may weep there.

³²Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.

³²Mary therefore, when she came where Jesus was, seeing him, fell at his feet, saying to him, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.

³³Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:

³³Jesus therefore, when he saw her weeping, and the Jews who came with her weeping, was deeply moved in spirit, and was troubled,

³⁴Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!

³⁴and said, Where have ye put him? They say to him, Lord, come and see.

³⁵Jesus gråt.

³⁵Jesus wept.

³⁶Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!

³⁶The Jews therefore said, Behold how he loved him!

³⁷Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?

³⁷And some of them said, Could not this [man], who has opened the eyes of the blind [man], have caused that this [man] also should not have died?

³⁸Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.

³⁸Jesus therefore, again deeply moved in himself, comes to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay upon it.

³⁹Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.

³⁹Jesus says, Take away the stone. Martha, the sister of the dead, says to him, Lord, he stinks already, for he is four days [there].

⁴⁰Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?

⁴⁰Jesus says to her, Did I not say to thee, that if thou shouldest believe, thou shouldest see the glory of God?

⁴¹De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.

⁴¹They took therefore the stone away. And Jesus lifted up his eyes on high and said, Father, I thank thee that thou hast heard me;

⁴²Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.

⁴²but I knew that thou always hearest me; but on account of the crowd who stand around I have said [it], that they may believe that thou hast sent me.

⁴³Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!

⁴³And having said this, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.

⁴⁴Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

⁴⁴And the dead came forth, bound feet and hands with graveclothes, and his face was bound round with a handkerchief. Jesus says to them, Loose him and let him go.

⁴⁵Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;

⁴⁵Many therefore of the Jews who came to Mary and saw what he had done, believed on him;

⁴⁶men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.

⁴⁶but some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.

⁴⁷Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.

⁴⁷The chief priests, therefore, and the Pharisees gathered a council, and said, What do we? for this man does many signs.

⁴⁸Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.

⁴⁸If we let him thus alone, all will believe on him, and the Romans will come and take away both our place and our nation.

⁴⁹Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:

⁴⁹But a certain one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them, Ye know nothing

⁵⁰I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.

⁵⁰nor consider that it is profitable for you that one man die for the people, and not that the whole nation perish.

⁵¹Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,

⁵¹But this he did not say of himself; but, being high priest that year, prophesied that Jesus was going to die for the nation;

⁵²og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

⁵²and not for the nation only, but that he should also gather together into one the children of God who were scattered abroad.

⁵³Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.

⁵³From that day therefore they took counsel that they might kill him.

⁵⁴Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.

⁵⁴Jesus therefore walked no longer openly among the Jews, but went away thence into the country near the desert, to a city called Ephraim, and there he sojourned with the disciples.

⁵⁵Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.

⁵⁵But the passover of the Jews was near, and many went up to Jerusalem out of the country before the passover, that they might purify themselves.

⁵⁶De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?

⁵⁶They sought therefore Jesus, and said among themselves, standing in the temple, What do ye think? that he will not come to the feast?

⁵⁷Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.

⁵⁷Now the chief priests and the Pharisees had given commandment that if any one knew where he was, he should make it known, that they might take him.