¹Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

¹After these things was a feast of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.

²Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

²Now there is in Jerusalem, at the sheepgate, a pool, which is called in Hebrew, Bethesda, having five porches.

³i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

³In these lay a multitude of sick, blind, lame, withered, [awaiting the moving of the water.

⁴For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

⁴For an angel descended at a certain season in the pool and troubled the water. Whoever therefore first went in after the troubling of the water became well, whatever disease he laboured under.]

⁵Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

⁵But there was a certain man there who had been suffering under his infirmity thirty and eight years.

⁶da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

⁶Jesus seeing this [man] lying [there], and knowing that he was [in that state] now a great length of time, says to him, Wouldest thou become well?

⁷Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

⁷The infirm [man] answered him, Sir, I have not a man, in order, when the water has been troubled, to cast me into the pool; but while I am coming another descends before me.

⁸Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

⁸Jesus says to him, Arise, take up thy couch and walk.

⁹Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

⁹And immediately the man became well, and took up his couch and walked: and on that day was sabbath.

¹⁰Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

¹⁰The Jews therefore said to the healed [man], It is sabbath, it is not permitted thee to take up thy couch.

¹¹Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

¹¹He answered them, He that made me well, *he* said to me, Take up thy couch and walk.

¹²De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

¹²They asked him [therefore], Who is the man who said to thee, Take up thy couch and walk?

¹³Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

¹³But he that had been healed knew not who it was, for Jesus had slidden away, there being a crowd in the place.

¹⁴Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

¹⁴After these things Jesus finds him in the temple, and said to him, Behold, thou art become well: sin no more, that something worse do not happen to thee.

¹⁵Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

¹⁵The man went away and told the Jews that it was Jesus who had made him well.

¹⁶Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

¹⁶And for this the Jews persecuted Jesus [and sought to kill him], because he had done these things on sabbath.

¹⁷Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

¹⁷But Jesus answered them, My Father worketh hitherto and I work.

¹⁸Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

¹⁸For this therefore the Jews sought the more to kill him, because he had not only violated the sabbath, but also said that God was his own Father, making himself equal with God.

¹⁹Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

¹⁹Jesus therefore answered and said to them, Verily, verily, I say to you, The Son can do nothing of himself save whatever he sees the Father doing: for whatever things *he* does, these things also the Son does in like manner.

²⁰for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

²⁰For the Father loves the Son and shews him all things which he himself does; and he will shew him greater works than these, that ye may wonder.

²¹For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

²¹For even as the Father raises the dead and quickens [them], thus the Son also quickens whom he will:

²²For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

²²for neither does the Father judge any one, but has given all judgment to the Son;

²³forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

²³that all may honour the Son, even as they honour the Father. He who honours not the Son, honours not the Father who has sent him.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

²⁴Verily, verily, I say unto you, that he that hears my word, and believes him that has sent me, has life eternal, and does not come into judgment, but is passed out of death into life.

²⁵Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

²⁵Verily, verily, I say unto you, that an hour is coming, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God, and they that have heard shall live.

²⁶For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

²⁶For even as the Father has life in himself, so he has given to the Son also to have life in himself,

²⁷og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

²⁷and has given him authority to execute judgment [also], because he is Son of man.

²⁸Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

²⁸Wonder not at this, for an hour is coming in which all who are in the tombs shall hear his voice,

²⁹og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

²⁹and shall go forth; those that have practised good, to resurrection of life, and those that have done evil, to resurrection of judgment.

³⁰Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

³⁰I cannot do anything of myself; as I hear, I judge, and my judgment is righteous, because I do not seek my will, but the will of him that has sent me.

³¹Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

³¹If I bear witness concerning myself, my witness is not true.

³²det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

³²It is another who bears witness concerning me, and I know that the witness which he bears concerning me is true.

³³I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

³³Ye have sent unto John, and he has borne witness to the truth.

³⁴jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

³⁴But I do not receive witness from man, but I say this that *ye* might be saved.

³⁵Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

³⁵*He* was the burning and shining lamp, and ye were willing for a season to rejoice in his light.

³⁶Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

³⁶But I have the witness [that is] greater than [that] of John; for the works which the Father has given me that I should complete them, the works themselves which I do, bear witness concerning me that the Father has sent me.

³⁷Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

³⁷And the Father who has sent me himself has borne witness concerning me. Ye have neither heard his voice at any time, nor have seen his shape,

³⁸og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

³⁸and ye have not his word abiding in you; for whom *he* hath sent, him ye do not believe.

³⁹I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

³⁹Ye search the scriptures, for ye think that in them ye have life eternal, and they it is which bear witness concerning me;

⁴⁰og I vil ikke komme til mig for å få liv.

⁴⁰and ye will not come to me that ye might have life.

⁴¹Jeg tar ikke ære av mennesker;

⁴¹I do not receive glory from men,

⁴²men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

⁴²but I know you, that ye have not the love of God in you.

⁴³Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

⁴³I am come in my Father's name, and ye receive me not; if another come in his own name, him ye will receive.

⁴⁴Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

⁴⁴How can ye believe, who receive glory one of another, and seek not the glory which [comes] from God alone?

⁴⁵I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

⁴⁵Think not that I will accuse you to the Father: there is [one] who accuses you, Moses, on whom ye trust;

⁴⁶For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

⁴⁶for if ye had believed Moses, ye would have believed me, for he wrote of me.

⁴⁷men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

⁴⁷But if ye do not believe his writings, how shall ye believe my words?