¹Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

¹After these things Jesus went away beyond the sea of Galilee, [or] of Tiberias,

²og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.

²and a great crowd followed him, because they saw the signs which he wrought upon the sick.

³Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

³And Jesus went up into the mountain, and there sat with his disciples:

⁴Og påsken, jødenes høitid, var nær.

⁴but the passover, the feast of the Jews, was near.

⁵Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

⁵Jesus then, lifting up his eyes and seeing that a great crowd is coming to him, says to Philip, Whence shall we buy loaves that these may eat?

⁶Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.

⁶But this he said trying him, for he knew what he was going to do.

⁷Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.

⁷Philip answered him, Loaves for two hundred denarii are not sufficient for them, that each may have some little [portion].

⁸En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

⁸One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, says to him,

⁹Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?

⁹There is a little boy here who has five barley loaves and two small fishes; but this, what is it for so many?

¹⁰Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.

¹⁰[And] Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place: the men therefore sat down, in number about five thousand.

¹¹Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

¹¹And Jesus took the loaves, and having given thanks, distributed [them] to those that were set down; and in like manner of the small fishes as much as they would.

¹²Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!

¹²And when they had been filled, he says to his disciples, Gather together the fragments which are over and above, that nothing may be lost.

¹³Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.

¹³They gathered [them] therefore together, and filled twelve hand-baskets full of fragments of the five barley loaves, which were over and above to those that had eaten.

¹⁴Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

¹⁴The men therefore, having seen the sign which Jesus had done, said, This is truly the prophet which is coming into the world.

¹⁵Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

¹⁵Jesus therefore knowing that they were going to come and seize him, that they might make [him] king, departed again to the mountain himself alone.

¹⁶Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,

¹⁶But when evening was come, his disciples went down to the sea,

¹⁷og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

¹⁷and having gone on board ship, they went over the sea to Capernaum. And it had already become dark, and Jesus had not come to them,

¹⁸Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.

¹⁸and the sea was agitated by a strong wind blowing.

¹⁹Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.

¹⁹Having rowed then about twenty-five or thirty stadia, they see Jesus walking on the sea and coming near the ship; and they were frightened.

²⁰Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!

²⁰But he says to them, It is I: be not afraid.

²¹Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

²¹They were willing therefore to receive him into the ship; and immediately the ship was at the land to which they went.

²²Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.

²²On the morrow the crowd which stood on the other side of the sea, having seen that there was no other little ship there except that into which his disciples had got, and that Jesus had not gone with his disciples into the ship, but [that] his disciples had gone away alone;

²³Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.

²³(but other little ships out of Tiberias came near to the place where they ate bread after the Lord had given thanks;)

²⁴Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

²⁴when therefore the crowd saw that Jesus was not there, nor his disciples, *they* got into the ships, and came to Capernaum, seeking Jesus.

²⁵Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

²⁵And having found him the other side of the sea, they said to him, Rabbi, when art thou arrived here?

²⁶Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

²⁶Jesus answered them and said, Verily, verily, I say to you, Ye seek me not because ye have seen signs, but because ye have eaten of the loaves and been filled.

²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

²⁷Work not [for] the food which perishes, but [for] the food which abides unto life eternal, which the Son of man shall give to you; for him has the Father sealed, [even] God.

²⁸De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

²⁸They said therefore to him, What should we do that we may work the works of God?

²⁹Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

²⁹Jesus answered and said to them, This is the work of God, that ye believe on him whom *he* has sent.

³⁰De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

³⁰They said therefore to him, What sign then doest thou that we may see and believe thee? what dost thou work?

³¹Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

³¹Our fathers ate the manna in the wilderness, as it is written, He gave them bread out of heaven to eat.

³²Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

³²Jesus therefore said to them, Verily, verily, I say to you, [It is] not Moses that has given you the bread out of heaven; but my Father gives you the true bread out of heaven.

³³for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

³³For the bread of God is he who comes down out of heaven and gives life to the world.

³⁴De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

³⁴They said therefore to him, Lord, ever give to us this bread.

³⁵Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.

³⁵[And] Jesus said to them, I am the bread of life: he that comes to me shall never hunger, and he that believes on me shall never thirst at any time.

³⁶Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.

³⁶But I have said to you, that ye have also seen me and do not believe.

³⁷Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

³⁷All that the Father gives me shall come to me, and him that comes to me I will not at all cast out.

³⁸for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,

³⁸For I am come down from heaven, not that I should do *my* will, but the will of him that has sent me.

³⁹og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.

³⁹And this is the will of him that has sent me, that of all that he has given me I should lose nothing, but should raise it up in the last day.

⁴⁰For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴⁰For this is the will of my Father, that every one who sees the Son, and believes on him, should have life eternal; and I will raise him up at the last day.

⁴¹Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,

⁴¹The Jews therefore murmured about him, because he said, I am the bread which has come down out of heaven.

⁴²og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

⁴²And they said, Is not this Jesus the son of Joseph, whose father and mother we have known? how then does *he* say, I am come down out of heaven?

⁴³Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!

⁴³Jesus therefore answered and said to them, Murmur not among yourselves.

⁴⁴Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴⁴No one can come to me except the Father who has sent me draw him, and I will raise him up in the last day.

⁴⁵Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.

⁴⁵It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every one that has heard from the Father [himself], and has learned [of him], comes to me;

⁴⁶Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

⁴⁶not that any one has seen the Father, except he who is of God, he has seen the Father.

⁴⁷Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.

⁴⁷Verily, verily, I say to you, He that believes [on me] has life eternal.

⁴⁸Jeg er livsens brød.

⁴⁸I am the bread of life.

⁴⁹Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;

⁴⁹Your fathers ate the manna in the wilderness and died.

⁵⁰dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.

⁵⁰This is the bread which comes down out of heaven, that one may eat of it and not die.

⁵¹Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

⁵¹I am the living bread which has come down out of heaven: if any one shall have eaten of this bread he shall live for ever; but the bread withal which I shall give is my flesh, which I will give for the life of the world.

⁵²Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?

⁵²The Jews therefore contended among themselves, saying, How can he give us this flesh to eat?

⁵³Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.

⁵³Jesus therefore said to them, Verily, verily, I say unto you, Unless ye shall have eaten the flesh of the Son of man, and drunk his blood, ye have no life in yourselves.

⁵⁴Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;

⁵⁴He that eats my flesh and drinks my blood has life eternal, and I will raise him up at the last day:

⁵⁵for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

⁵⁵for my flesh is truly food and my blood is truly drink.

⁵⁶Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.

⁵⁶He that eats my flesh and drinks my blood dwells in me and I in him.

⁵⁷Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.

⁵⁷As the living Father has sent me and I live on account of the Father, *he* also who eats me shall live also on account of me.

⁵⁸Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.

⁵⁸This is the bread which has come down out of heaven. Not as the fathers ate and died: he that eats this bread shall live for ever.

⁵⁹Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

⁵⁹These things he said in [the] synagogue, teaching in Capernaum.

⁶⁰Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?

⁶⁰Many therefore of his disciples having heard [it] said, This word is hard; who can hear it?

⁶¹Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?

⁶¹But Jesus, knowing in himself that his disciples murmur concerning this, said to them, Does this offend you?

⁶²Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?

⁶²If then ye see the Son of man ascending up where he was before?

⁶³Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

⁶³It is the Spirit which quickens, the flesh profits nothing: the words which I have spoken unto you are spirit and are life.

⁶⁴Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.

⁶⁴But there are some of you who do not believe. For Jesus knew from the beginning who they were who did not believe, and who would deliver him up.

⁶⁵Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

⁶⁵And he said, Therefore said I unto you, that no one can come to me unless it be given to him from the Father.

⁶⁶Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

⁶⁶From that [time] many of his disciples went away back and walked no more with him.

⁶⁷Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?

⁶⁷Jesus therefore said to the twelve, Will ye also go away?

⁶⁸Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

⁶⁸Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast words of life eternal;

⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds hellige.

⁶⁹and we have believed and known that thou art the holy one of God.

⁷⁰Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.

⁷⁰Jesus answered them, Have not I chosen you the twelve? and of you one is a devil.

⁷¹Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.

⁷¹Now he spoke of Judas [the son] of Simon, Iscariote, for he [it was who] should deliver him up, being one of the twelve.