¹Men Jesus gikk til Oljeberget.

¹But Jesus went to the mount of Olives.

²Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.

²And early in the morning he came again into the temple, and all the people came to him; and he sat down and taught them.

³Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham

³And the scribes and the Pharisees bring [to him] a woman taken in adultery, and having set her in the midst,

⁴og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.

⁴they say to him, Teacher, this woman has been taken in the very act, committing adultery.

⁵I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?

⁵Now in the law Moses has commanded us to stone such; thou therefore, what sayest thou?

⁶Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.

⁶But this they said proving him, that they might have [something] to accuse him [of]. But Jesus, having stooped down, wrote with his finger on the ground.

⁷Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!

⁷But when they continued asking him, he lifted himself up and said to them, Let him that is without sin among you first cast the stone at her.

⁸Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.

⁸And again stooping down he wrote on the ground.

⁹Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.

⁹But they, having heard [that], went out one by one beginning from the elder ones until the last; and Jesus was left alone and the woman standing there.

¹⁰Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?

¹⁰And Jesus, lifting himself up and seeing no one but the woman, said to her, Woman, where are those thine accusers? Has no one condemned thee?

¹¹Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

¹¹And she said, No one, sir. And Jesus said to her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.

¹²Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.

¹²Again therefore Jesus spoke to them, saying, I am the light of the world; he that follows me shall not walk in darkness, but shall have the light of life.

¹³Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.

¹³The Pharisees therefore said to him, Thou bearest witness concerning thyself; thy witness is not true.

¹⁴Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.

¹⁴Jesus answered and said to them, Even if I bear witness concerning myself, my witness is true, because I know whence I came and whither I go: but ye know not whence I come and whither I go.

¹⁵I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.

¹⁵Ye judge according to the flesh, I judge no one.

¹⁶Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;

¹⁶And if also I judge, my judgment is true, because I am not alone, but I and the Father who has sent me.

¹⁷men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.

¹⁷And in your law too it is written that the testimony of two men is true:

¹⁸Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.

¹⁸I am [one] who bear witness concerning myself, and the Father who has sent me bears witness concerning me.

¹⁹De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.

¹⁹They said to him therefore, Where is thy Father? Jesus answered, Ye know neither me nor my Father. If ye had known me, ye would have known also my Father.

²⁰Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.

²⁰These words spoke he in the treasury, teaching in the temple; and no one took him, for his hour was not yet come.

²¹Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.

²¹He said therefore again to them, I go away, and ye shall seek me, and shall die in your sin; where I go ye cannot come.

²²Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?

²²The Jews therefore said, Will he kill himself, that he says, Where I go ye cannot come?

²³Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

²³And he said to them, Ye are from beneath; I am from above. Ye are of this world; I am not of this world.

²⁴Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.

²⁴I said therefore to you, that ye shall die in your sins; for unless ye shall believe that I am [he], ye shall die in your sins.

²⁵De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.

²⁵They said therefore to him, Who art thou? [And] Jesus said to them, Altogether that which I also say to you.

²⁶Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.

²⁶I have many things to say and to judge concerning you, but he that has sent me is true, and I, what I have heard from him, these things I say to the world.

²⁷De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.

²⁷They knew not that he spoke to them of the Father.

²⁸Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.

²⁸Jesus therefore said to them, When ye shall have lifted up the Son of man, then ye shall know that I am [he], and [that] I do nothing of myself, but as the Father has taught me I speak these things.

²⁹Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.

²⁹And he that has sent me is with me; he has not left me alone, because I do always the things that are pleasing to him.

³⁰Da han talte dette, trodde mange på ham.

³⁰As he spoke these things many believed on him.

³¹Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,

³¹Jesus therefore said to the Jews who believed him, If ye abide in my word, ye are truly my disciples;

³²og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.

³²and ye shall know the truth, and the truth shall set you free.

³³De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?

³³They answered him, We are Abraham's seed, and have never been under bondage to any one; how sayest thou, Ye shall become free?

³⁴Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.

³⁴Jesus answered them, Verily, verily, I say to you, Every one that practises sin is the bondman of sin.

³⁵Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.

³⁵Now the bondman abides not in the house for ever: the son abides for ever.

³⁶Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

³⁶If therefore the Son shall set you free, ye shall be really free.

³⁷Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.

³⁷I know that ye are Abraham's seed; but ye seek to kill me, because my word has no entrance in you.

³⁸Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.

³⁸I speak what I have seen with my Father, and ye then do what ye have seen with your father.

³⁹De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;

³⁹They answered and said to him, Abraham is our father. Jesus says to them, If ye were Abraham's children, ye would do the works of Abraham;

⁴⁰men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.

⁴⁰but now ye seek to kill me, a man who has spoken the truth to you, which I have heard from God: this did not Abraham.

⁴¹I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.

⁴¹Ye do the works of your father. They said [therefore] to him, We are not born of fornication; we have one father, God.

⁴²Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.

⁴²Jesus said to them, If God were your father ye would have loved me, for I came forth from God and am come [from him]; for neither am I come of myself, but *he* has sent me.

⁴³Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.

⁴³Why do ye not know my speech? Because ye cannot hear my word.

⁴⁴I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

⁴⁴Ye are of the devil, as [your] father, and ye desire to do the lusts of your father. He was a murderer from the beginning, and has not stood in the truth, because there is no truth in him. When he speaks falsehood, he speaks of what is his own; for he is a liar and its father:

⁴⁵Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.

⁴⁵and because I speak the truth, ye do not believe me.

⁴⁶Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?

⁴⁶Which of you convinces me of sin? If I speak truth, why do ye not believe me?

⁴⁷Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.

⁴⁷He that is of God hears the words of God: therefore ye hear [them] not, because ye are not of God.

⁴⁸Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?

⁴⁸The Jews answered and said to him, Say we not well that thou art a Samaritan and hast a demon?

⁴⁹Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.

⁴⁹Jesus answered, I have not a demon; but I honour my Father, and ye dishonour me.

⁵⁰Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.

⁵⁰But I do not seek my own glory: there is he that seeks and judges.

⁵¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

⁵¹Verily, verily, I say unto you, If any one shall keep my word, he shall never see death.

⁵²Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!

⁵²The Jews therefore said to him, Now we know that thou hast a demon. Abraham has died, and the prophets, and thou sayest, If any one keep my word, he shall never taste death.

⁵³Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?

⁵³Art thou greater than our father Abraham, who has died? and the prophets have died: whom makest thou thyself?

⁵⁴Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.

⁵⁴Jesus answered, If I glorify myself, my glory is nothing: it is my Father who glorifies me, [of] whom ye say, He is our God.

⁵⁵Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

⁵⁵And ye know him not; but I know him; and if I said, I know him not, I should be like you, a liar. But I know him, and I keep his word.

⁵⁶Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.

⁵⁶Your father Abraham exulted in that he should see my day, and he saw and rejoiced.

⁵⁷Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?

⁵⁷The Jews therefore said to him, Thou hast not yet fifty years, and hast thou seen Abraham?

⁵⁸Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.

⁵⁸Jesus said to them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was, I am.

⁵⁹Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.

⁵⁹They took up therefore stones that they might cast [them] at him; but Jesus hid himself and went out of the temple, [going through the midst of them, and thus passed on.]