¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

¹Forasmuch as many have undertaken to draw up a relation concerning the matters fully believed among us,

²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

²as those who from the beginning were eye-witnesses of and attendants on the Word have delivered them to us,

³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

³it has seemed good to *me* also, accurately acquainted from the origin with all things, to write to thee with method, most excellent Theophilus,

⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

⁴that thou mightest know the certainty of those things in which thou hast been instructed.

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

⁵There was in the days of Herod, the king of Judaea, a certain priest, by name Zacharias, of the course of Abia, and his wife of the daughters of Aaron, and her name Elizabeth.

⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

⁶And they were both just before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.

⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

⁷And they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both advanced in years.

⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

⁸And it came to pass, as he fulfilled his priestly service before God in the order of his course,

⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

⁹it fell to him by lot, according to the custom of the priesthood, to enter into the temple of the Lord to burn incense.

¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

¹⁰And all the multitude of the people were praying without at the hour of incense.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

¹¹And an angel of [the] Lord appeared to him, standing on the right of the altar of incense.

¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

¹²And Zacharias was troubled, seeing [him], and fear fell upon him.

¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

¹³But the angel said to him, Fear not, Zacharias, because thy supplication has been heard, and thy wife Elizabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John.

¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

¹⁴And he shall be to thee joy and rejoicing, and many shall rejoice at his birth.

¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

¹⁵For he shall be great before [the] Lord, and he shall drink no wine nor strong drink; and he shall be filled with [the] Holy Spirit, even from his mother's womb.

¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

¹⁶And many of the sons of Israel shall he turn to [the] Lord their God.

¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

¹⁷And *he* shall go before him in [the] spirit and power of Elias, to turn hearts of fathers to children, and disobedient ones to [the] thoughts of just [men], to make ready for [the] Lord a prepared people.

¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

¹⁸And Zacharias said to the angel, How shall I know this, for *I* am an old man, and my wife advanced in years?

¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

¹⁹And the angel answering, said to him, *I* am Gabriel, who stand before God, and I have been sent to speak to thee, and to bring these glad tidings to thee;

²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

²⁰and behold, thou shalt be silent and not able to speak, till the day in which these things shall take place, because thou hast not believed my words, the which shall be fulfilled in their time.

²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

²¹And the people were awaiting Zacharias, and they wondered at his delaying in the temple.

²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

²²But when he came out he could not speak to them, and they recognised that he had seen a vision in the temple. And he was making signs to them, and continued dumb.

²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

²³And it came to pass, when the days of his service were completed, he departed to his house.

²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

²⁴Now after these days, Elizabeth his wife conceived, and hid herself five months, saying,

²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

²⁵Thus has [the] Lord done to me in [these] days in which he looked upon [me] to take away my reproach among men.

²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

²⁶But in the sixth month, the angel Gabriel was sent of God to a city of Galilee, of which [the] name [was] Nazareth,

²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

²⁷to a virgin betrothed to a man whose name [was] Joseph, of the house of David; and the virgin's name [was] Mary.

²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

²⁸And the angel came in to her, and said, Hail, [thou] favoured one! the Lord [is] with thee: [blessed art *thou* amongst women].

²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

²⁹But she, [seeing] [the angel], was troubled at his word, and reasoned in her mind what this salutation might be.

³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

³⁰And the angel said to her, Fear not, Mary, for thou hast found favour with God;

³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

³¹and behold, thou shalt conceive in the womb and bear a son, and thou shalt call his name Jesus.

³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

³²*He* shall be great, and shall be called Son of [the] Highest; and [the] Lord God shall give him the throne of David his father;

³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

³³and he shall reign over the house of Jacob for the ages, and of his kingdom there shall not be an end.

³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

³⁴But Mary said to the angel, How shall this be, since I know not a man?

³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

³⁵And the angel answering said to her, [The] Holy Spirit shall come upon thee, and power of [the] Highest overshadow thee, wherefore the holy thing also which shall be born shall be called Son of God.

³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

³⁶And behold, Elizabeth, thy kinswoman, she also has conceived a son in her old age, and this is the sixth month to her that was called barren:

³⁷For ingen ting er umulig for Gud.

³⁷for nothing shall be impossible with God.

³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

³⁸And Mary said, Behold the bondmaid of [the] Lord; be it to me according to thy word. And the angel departed from her.

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

³⁹And Mary, rising up in those days, went into the hill country with haste, to a city of Judah,

⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

⁴⁰and entered into the house of Zacharias, and saluted Elizabeth.

⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

⁴¹And it came to pass, as Elizabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elizabeth was filled with [the] Holy Spirit,

⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

⁴²and cried out with a loud voice and said, Blessed [art] *thou* amongst women, and blessed the fruit of thy womb.

⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

⁴³And whence [is] this to me, that the mother of my Lord should come to me?

⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

⁴⁴For behold, as the voice of thy salutation sounded in my ears, the babe leaped with joy in my womb.

⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

⁴⁵And blessed [is] she that has believed, for there shall be a fulfilment of the things spoken to her from [the] Lord.

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁶And Mary said, My soul magnifies the Lord,

⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁷and my spirit has rejoiced in God my Saviour.

⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁸For he has looked upon the low estate of his bondmaid; for behold, from henceforth all generations shall call me blessed.

⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁴⁹For the Mighty One has done to me great things, and holy [is] his name;

⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵⁰and his mercy [is] to generations and generations to them that fear him.

⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵¹He has wrought strength with his arm; he has scattered haughty [ones] in the thought of their heart.

⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵²He has put down rulers from thrones, and exalted the lowly.

⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵³He has filled the hungry with good things, and sent away the rich empty.

⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁴He has helped Israel his servant, in order to remember mercy,

⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁵⁵(as he spoke to our fathers,) to Abraham and to his seed for ever.

⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

⁵⁶And Mary abode with her about three months, and returned to her house.

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

⁵⁷But the time was fulfilled for Elizabeth that she should bring forth, and she gave birth to a son.

⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

⁵⁸And her neighbours and kinsfolk heard that [the] Lord had magnified his mercy with her, and they rejoiced with her.

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

⁵⁹And it came to pass on the eighth day they came to circumcise the child, and they called it after the name of his father, Zacharias.

⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

⁶⁰And his mother answering said, No; but he shall be called John.

⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

⁶¹And they said to her, There is no one among thy kinsfolk who is called by this name.

⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

⁶²And they made signs to his father as to what he might wish it to be called.

⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

⁶³And having asked for a writing-table, he wrote saying, John is his name. And they all wondered.

⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

⁶⁴And his mouth was opened immediately, and his tongue, and he spake, blessing God.

⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

⁶⁵And fear came upon all who dwelt round about them; and in the whole hill-country of Judaea all these things were the subject of conversation.

⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

⁶⁶And all who heard them laid them up in their heart, saying, What then will this child be? And [the] Lord's hand was with him.

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

⁶⁷And Zacharias his father was filled with [the] Holy Spirit, and prophesied, saying,

⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

⁶⁸Blessed be [the] Lord the God of Israel, because he has visited and wrought redemption for his people,

⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

⁶⁹and raised up a horn of deliverance for us in the house of David his servant;

⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

⁷⁰as he spoke by [the] mouth of his holy prophets, who have been since the world began;

⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

⁷¹deliverance from our enemies and out of the hand of all who hate us;

⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

⁷²to fulfil mercy with our fathers and remember his holy covenant,

⁷³den ed han svor Abraham, vår far,

⁷³[the] oath which he swore to Abraham our father,

⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁷⁴to give us, that, saved out of the hand of our enemies, we should serve him without fear

⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

⁷⁵in piety and righteousness before him all our days.

⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

⁷⁶And *thou*, child, shalt be called [the] prophet of [the] Highest; for thou shalt go before the face of [the] Lord to make ready his ways;

⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

⁷⁷to give knowledge of deliverance to his people by [the] remission of their sins

⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

⁷⁸on account of [the] bowels of mercy of our God; wherein [the] dayspring from on high has visited us,

⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

⁷⁹to shine upon them who were sitting in darkness and in [the] shadow of death, to guide our feet into [the] way of peace.

⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

⁸⁰-- And the child grew and was strengthened in spirit; and he was in the deserts until the day of his shewing to Israel.