¹Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

¹But it came to pass in those days that a decree went out from Caesar Augustus, that a census should be made of all the habitable world.

²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

²The census itself first took place when Cyrenius had the government of Syria.

³Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

³And all went to be inscribed in the census roll, each to his own city:

⁴Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁴and Joseph also went up from Galilee out of the city Nazareth to Judaea, to David's city, the which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David,

⁵for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁵to be inscribed in the census roll with Mary who was betrothed to him [as his] wife, she being great with child.

⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁶And it came to pass, while they were there, the days of her giving birth [to her child] were fulfilled,

⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁷and she brought forth her first-born son, and wrapped him up in swaddling-clothes and laid him in the manger, because there was no room for them in the inn.

⁸Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁸And there were shepherds in that country abiding without, and keeping watch by night over their flock.

⁹Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

⁹And lo, an angel of [the] Lord was there by them, and [the] glory of [the] Lord shone around them, and they feared [with] great fear.

¹⁰Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹⁰And the angel said to them, Fear not, for behold, I announce to you glad tidings of great joy, which shall be to all the people;

¹¹Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹¹for to-day a Saviour has been born to you in David's city, who is Christ [the] Lord.

¹²Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹²And this is the sign to you: ye shall find a babe wrapped in swaddling-clothes, and lying in a manger.

¹³Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹³And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host, praising God and saying,

¹⁴Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁴Glory to God in the highest, and on earth peace, good pleasure in men.

¹⁵Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁵And it came to pass, as the angels departed from them into heaven, that the shepherds said to one another, Let us make our way then now as far as Bethlehem, and let us see this thing that is come to pass, which the Lord has made known to us.

¹⁶Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁶And they came with haste, and found both Mary and Joseph, and the babe lying in the manger;

¹⁷og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁷and having seen [it] they made known about the country the thing which had been said to them concerning this child.

¹⁸Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁸And all who heard [it] wondered at the things said to them by the shepherds.

¹⁹men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

¹⁹But Mary kept all these things [in her mind], pondering [them] in her heart.

²⁰Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²⁰And the shepherds returned, glorifying and praising God for all things which they had heard and seen, as it had been said to them.

²¹Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²¹And when eight days were fulfilled for circumcising him, his name was called Jesus, which was the name given by the angel before he had been conceived in the womb.

²²Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²²And when the days were fulfilled for their purifying according to the law of Moses, they brought him to Jerusalem to present [him] to the Lord

²³som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²³(as it is written in the law of [the] Lord: Every male that opens the womb shall be called holy to the Lord),

²⁴og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁴and to offer a sacrifice according to what is said in the law of [the] Lord: A pair of turtle doves, or two young pigeons.

²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁵And behold, there was a man in Jerusalem whose name was Simeon; and this man was just and pious, awaiting the consolation of Israel, and [the] Holy Spirit was upon him.

²⁶og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁶And it was divinely communicated to him by the Holy Spirit, that he should not see death before he should see [the] Lord's Christ.

²⁷Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁷And he came in the Spirit into the temple; and as the parents brought in the child Jesus that they might do for him according to the custom of the law,

²⁸da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁸*he* received him into his arms, and blessed God, and said,

²⁹Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

²⁹Lord, now thou lettest thy bondman go, according to thy word, in peace;

³⁰for mine øine har sett din frelse,

³⁰for mine eyes have seen thy salvation,

³¹som du har beredt for alle folks åsyn,

³¹which thou hast prepared before the face of all peoples;

³²et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³²a light for revelation of [the] Gentiles and [the] glory of thy people Israel.

³³Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³³And his father and mother wondered at the things which were said concerning him.

³⁴Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁴And Simeon blessed them, and said to Mary his mother, Lo, this [child] is set for the fall and rising up of many in Israel, and for a sign spoken against;

³⁵men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁵(and even a sword shall go through thine own soul;) so that [the] thoughts may be revealed from many hearts.

³⁶Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁶And there was a prophetess, Anna, daughter of Phanuel, of [the] tribe of Asher, who was far advanced in years, having lived with [her] husband seven years from her virginity,

³⁷og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁷and herself a widow up to eighty-four years; who did not depart from the temple, serving night and day with fastings and prayers;

³⁸Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

³⁸and she coming up the same hour gave praise to the Lord, and spoke of him to all those who waited for redemption in Jerusalem.

³⁹Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

³⁹And when they had completed all things according to the law of [the] Lord, they returned to Galilee to their own city Nazareth.

⁴⁰Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

⁴⁰And the child grew and waxed strong [in spirit], filled with wisdom, and God's grace was upon him.

⁴¹Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.

⁴¹And his parents went yearly to Jerusalem at the feast of the passover.

⁴²Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;

⁴²And when he was twelve years old, and they went up [to Jerusalem] according to the custom of the feast

⁴³og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.

⁴³and had completed the days, as they returned, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, and his parents knew not [of it];

⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;

⁴⁴but, supposing him to be in the company that journeyed together, they went a day's journey, and sought him among their relations and acquaintances:

⁴⁵og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.

⁴⁵and not having found him they returned to Jerusalem seeking him.

⁴⁶Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,

⁴⁶And it came to pass, after three days they found him in the temple, sitting in the midst of the teachers and hearing them and asking them questions.

⁴⁷og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.

⁴⁷And all who heard him were astonished at his understanding and answers.

⁴⁸Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.

⁴⁸And when they saw him they were amazed: and his mother said to him, Child, why hast thou dealt thus with us? behold, thy father and I have sought thee distressed.

⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?

⁴⁹And he said to them, Why [is it] that ye have sought me? did ye not know that I ought to be [occupied] in my Father's business?

⁵⁰Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

⁵⁰And they understood not the thing that he said to them.

⁵¹Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁵¹And he went down with them and came to Nazareth, and he was in subjection to them. And his mother kept all these things in her heart.

⁵²Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.

⁵²And Jesus advanced in wisdom and stature, and in favour with God and men.