¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

¹And he said to his disciples, It cannot be but that offences come, but woe [to him] by whom they come!

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

²It would be [more] profitable for him if a millstone were hanged about his neck and he cast into the sea, than that he should be a snare to one of these little ones.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

³Take heed to yourselves: if thy brother should sin, rebuke him; and if he should repent, forgive him.

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁴And if he should sin against thee seven times in the day, and seven times should return to thee, saying, I repent, thou shalt forgive him.

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁵And the apostles said to the Lord, Give more faith to us.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁶But the Lord said, If ye have faith as a grain of mustard [seed], ye had said to this sycamine tree, Be thou rooted up, and be thou planted in the sea, and it would have obeyed you.

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁷But which of you [is there] who, having a bondman ploughing or shepherding, when he comes in out of the field, will say, Come and lie down immediately to table?

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁸But will he not say to him, Prepare what I shall sup on, and gird thyself and serve me that I may eat and drink; and after that *thou* shalt eat and drink?

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

⁹Is he thankful to the bondman because he has done what was ordered? I judge not.

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹⁰Thus *ye* also, when ye shall have done all things that have been ordered you, say, We are unprofitable bondmen; we have done what it was our duty to do.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹¹And it came to pass as he was going up to Jerusalem, that he passed through the midst of Samaria and Galilee.

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹²And as he entered into a certain village ten leprous men met him, who stood afar off.

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹³And they lifted up [their] voice saying, Jesus, Master, have compassion on us.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁴And seeing [them] he said to them, Go, shew yourselves to the priests. And it came to pass as they were going they were cleansed.

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁵And one of them, seeing that he was cured, turned back, glorifying God with a loud voice,

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁶and fell on [his] face at his feet giving him thanks: and *he* was a Samaritan.

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁷And Jesus answering said, Were not the ten cleansed? but the nine, where [are they]?

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁸There have not been found to return and give glory to God save this stranger.

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

¹⁹And he said to him, Rise up and go thy way: thy faith has made thee well.

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²⁰And having been asked by the Pharisees, When is the kingdom of God coming? he answered them and said, The kingdom of God does not come with observation;

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²¹nor shall they say, Lo here, or, Lo there; for behold, the kingdom of God is in the midst of you.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²²And he said to the disciples, Days are coming, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and shall not see [it].

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²³And they will say to you, Lo here, or Lo there; go not, nor follow [them].

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁴For as the lightning shines which lightens from [one end] under heaven to [the other end] under heaven, thus shall the Son of man be in his day.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁵But first he must suffer many things and be rejected of this generation.

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁶And as it took place in the days of Noe, thus also shall it be in the days of the Son of man:

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁷they ate, they drank, they married, they were given in marriage, until the day that Noe entered into the ark, and the flood came and destroyed all [of them];

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁸and in like manner as took place in the days of Lot: they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

²⁹but on the day that Lot went out from Sodom, it rained fire and sulphur from heaven, and destroyed all [of them]:

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³⁰after this [manner] shall it be in the day that the Son of man is revealed.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³¹In that day, he who shall be on the housetop, and his stuff in the house, let him not go down to take it away; and he that is in the field, let him likewise not return back.

³²Kom Lots hustru i hu!

³²Remember the wife of Lot.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³³Whosoever shall seek to save his life shall lose it, and whosoever shall lose it shall preserve it.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁴I say to you, In that night there shall be two [men] upon one bed; one shall be seized and the other shall be let go.

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵Two [women] shall be grinding together; the one shall be seized and the other shall be let go.

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁶[Two men shall be in the field; the one shall be seized and the other let go.]

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

³⁷And answering they say to him, Where, Lord? And he said to them, Where the body [is], there the eagles will be gathered together.