¹Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

¹And he spoke also a parable to them to the purport that they should always pray and not faint,

²Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.

²saying, There was a judge in a city, not fearing God and not respecting man:

³Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!

³and there was a widow in that city, and she came to him, saying, Avenge me of mine adverse party.

⁴Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,

⁴And he would not for a time; but afterwards he said within himself, If even I fear not God and respect not man,

⁵vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

⁵at any rate because this widow annoys me I will avenge her, that she may not by perpetually coming completely harass me.

⁶Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!

⁶And the Lord said, Hear what the unjust judge says.

⁷Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

⁷And shall not God at all avenge his elect, who cry to him day and night, and he bears long as to them?

⁸Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

⁸I say unto you that he will avenge them speedily. But when the Son of man comes, shall he indeed find faith on the earth?

⁹Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

⁹And he spoke also to some, who trusted in themselves that they were righteous and made nothing of all the rest [of men], this parable:

¹⁰To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

¹⁰Two men went up into the temple to pray; the one a Pharisee, and the other a tax-gatherer.

¹¹Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

¹¹The Pharisee, standing, prayed thus to himself: God, I thank thee that I am not as the rest of men, rapacious, unjust, adulterers, or even as this tax-gatherer.

¹²Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

¹²I fast twice in the week, I tithe everything I gain.

¹³Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

¹³And the tax-gatherer, standing afar off, would not lift up even his eyes to heaven, but smote upon his breast, saying, O God, have compassion on me, the sinner.

¹⁴Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹⁴I say unto you, This [man] went down to his house justified rather than that [other]. For every one who exalts himself shall be humbled, and he that humbles himself shall be exalted.

¹⁵De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.

¹⁵And they brought to him also infants that he might touch them, but the disciples when they saw [it] rebuked them.

¹⁶Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

¹⁶But Jesus calling them to [him] said, Suffer little children to come to me, and do not forbid them, for of such is the kingdom of God.

¹⁷Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

¹⁷Verily I say to you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child shall in no wise enter therein.

¹⁸Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁸And a certain ruler asked him saying, Good teacher, having done what, shall I inherit eternal life?

¹⁹Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

¹⁹But Jesus said to him, Why callest thou me good? There is none good but one, God.

²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.

²⁰Thou knowest the commandments: Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Honour thy father and thy mother.

²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

²¹And he said, All these things have I kept from my youth.

²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²²And when Jesus had heard this, he said to him, One thing is lacking to thee yet: Sell all that thou hast and distribute to the poor, and thou shalt have treasure in the heavens, and come, follow me.

²³Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.

²³But when he heard this he became very sorrowful, for he was very rich.

²⁴Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!

²⁴But when Jesus saw that he became very sorrowful, he said, How difficultly shall those who have riches enter into the kingdom of God;

²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁵for it is easier for a camel to enter through a needle's eye than for a rich man to enter into the kingdom of God.

²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

²⁶And those who heard it said, And who can be saved?

²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

²⁷But he said, The things that are impossible with men are possible with God.

²⁸Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.

²⁸And Peter said, Behold, *we* have left all things and have followed thee.

²⁹Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld

²⁹And he said to them, Verily I say to you, There is no one who has left home, or parents, or brethren, or wife, or children, for the kingdom of God's sake,

³⁰uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

³⁰who shall not receive manifold more at this time, and in the coming age life eternal.

³¹Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.

³¹And he took the twelve to [him] and said to them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written of the Son of man by the prophets shall be accomplished;

³²For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,

³²for he shall be delivered up to the nations, and shall be mocked, and insulted, and spit upon.

³³og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.

³³And when they have scourged [him] they will kill him; and on the third day he will rise again.

³⁴Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

³⁴And they understood nothing of these things. And this word was hidden from them, and they did not know what was said.

³⁵Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.

³⁵And it came to pass when he came into the neighbourhood of Jericho, a certain blind man sat by the wayside begging.

³⁶Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.

³⁶And when he heard the crowd passing, he inquired what this might be.

³⁷De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

³⁷And they told him that Jesus the Nazaraean was passing by.

³⁸Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

³⁸And he called out saying, Jesus, Son of David, have mercy on me.

³⁹Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

³⁹And those [who were] going before rebuked him that he might be silent; but *he* cried out so much the more, Son of David, have mercy on me.

⁴⁰Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:

⁴⁰And Jesus stood still, and commanded him to be led to him. And when he drew nigh he asked him [saying],

⁴¹Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!

⁴¹What wilt thou that I shall do to thee? And he said, Lord, that I may see.

⁴²Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.

⁴²And Jesus said to him, See: thy faith has healed thee.

⁴³Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.

⁴³And immediately he saw, and followed him, glorifying God. And all the people when they saw [it] gave praise to God.