¹Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

¹And he entered and passed through Jericho.

²Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

²And behold, [there was] a man by name called Zacchaeus, and he was chief tax-gatherer, and he was rich.

³Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

³And he sought to see Jesus who he was: and he could not for the crowd, because he was little in stature.

⁴Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

⁴And running on before, he got up into a sycamore that he might see him, for he was going to pass that [way].

⁵Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

⁵And when he came up to the place, Jesus looked up and saw him, and said to him, Zacchaeus, make haste and come down, for to-day I must remain in thy house.

⁶Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

⁶And he made haste and came down, and received him with joy.

⁷Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

⁷And all murmured when they saw [it], saying, He has turned in to lodge with a sinful man.

⁸Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

⁸But Zacchaeus stood and said to the Lord, Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor, and if I have taken anything from any man by false accusation, I return [him] fourfold.

⁹Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

⁹And Jesus said to him, To-day salvation is come to this house, inasmuch as he also is a son of Abraham;

¹⁰for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

¹⁰for the Son of man has come to seek and to save that which is lost.

¹¹Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

¹¹But as they were listening to these things, he added and spake a parable, because he was near to Jerusalem and they thought that the kingdom of God was about to be immediately manifested.

¹²Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

¹²He said therefore, A certain high-born man went to a distant country to receive for himself a kingdom and return.

¹³Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

¹³And having called his own ten bondmen, he gave to them ten minas, and said to them, Trade while I am coming.

¹⁴Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

¹⁴But his citizens hated him, and sent an embassy after him, saying, We will not that this [man] should reign over us.

¹⁵Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

¹⁵And it came to pass on his arrival back again, having received the kingdom, that he desired these bondmen to whom he gave the money to be called to him, in order that he might know what every one had gained by trading.

¹⁶Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

¹⁶And the first came up, saying, [My] Lord, thy mina has produced ten minas.

¹⁷Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

¹⁷And he said to him, Well [done], thou good bondman; because thou hast been faithful in that which is least, be thou in authority over ten cities.

¹⁸Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

¹⁸And the second came, saying, [My] Lord, thy mina has made five minas.

¹⁹Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

¹⁹And he said also to this one, And *thou*, be over five cities.

²⁰Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

²⁰And another came, saying, [My] Lord, lo, [there is] thy mina, which I have kept laid up in a towel.

²¹for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

²¹For I feared thee because thou art a harsh man: thou takest up what thou hast not laid down, and thou reapest what thou hast not sowed.

²²Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

²²He says to him, Out of thy mouth will I judge thee, wicked bondman: thou knewest that *I* am a harsh man, taking up what I have not laid down and reaping what I have not sowed.

²³hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

²³And why didst thou not give my money to [the] bank; and *I* should have received it, at my coming, with interest?

²⁴Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

²⁴And he said to those that stood by, Take from him the mina and give [it] to him who has the ten minas.

²⁵- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

²⁵And they said to him, Lord, he has ten minas.

²⁶Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁶For I say unto you, that to every one that has shall be given; but from him that has not, that even which he has shall be taken from him.

²⁷Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

²⁷Moreover those mine enemies, who would not [have] me to reign over them, bring them here and slay [them] before me.

²⁸Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

²⁸And having said these things, he went on before, going up to Jerusalem.

²⁹Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

²⁹And it came to pass as he drew near to Bethphage and Bethany at the mountain called [the mount] of Olives, he sent two of his disciples,

³⁰Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

³⁰saying, Go into the village over against [you], in which ye will find, on entering it, a colt tied up, on which no [child] of man ever sat at any time: loose it and lead it [here].

³¹Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

³¹And if any one ask you, Why do ye loose [it]? thus shall ye say to him, Because the Lord has need of it.

³²Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

³²And they that were sent, having gone their way, found as he had said to them.

³³Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

³³And as they were loosing the colt, its masters said to them, Why loose ye the colt?

³⁴De sa: Herren har bruk for den.

³⁴And they said, Because the Lord has need of it.

³⁵Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

³⁵And they led it to Jesus; and having cast their own garments on the colt, they put Jesus on [it].

³⁶Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

³⁶And as he went, they strewed their clothes in the way.

³⁷Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

³⁷And as he drew near, already at the descent of the mount of Olives, all the multitude of the disciples began, rejoicing, to praise God with a loud voice for all the works of power which they had seen,

³⁸Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

³⁸saying, Blessed the King that comes in the name of [the] Lord: peace in heaven, and glory in the highest.

³⁹Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

³⁹And some of the Pharisees from the crowd said to him, Teacher, rebuke thy disciples.

⁴⁰Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

⁴⁰And he answering said to them, I say unto you, If these shall be silent, the stones will cry out.

⁴¹Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

⁴¹And as he drew near, seeing the city, he wept over it,

⁴²Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

⁴²saying, If thou hadst known, even thou, even at least in this thy day, the things that are for thy peace: but now they are hid from thine eyes;

⁴³For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

⁴³for days shall come upon thee, that thine enemies shall make a palisaded mound about thee, and shall close thee around, and keep thee in on every side,

⁴⁴og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

⁴⁴and shall lay thee even with the ground, and thy children in thee; and shall not leave in thee a stone upon a stone: because thou knewest not the season of thy visitation.

⁴⁵Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

⁴⁵And entering into the temple, he began to cast out those that sold and bought in it,

⁴⁶og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

⁴⁶saying to them, It is written, My house is a house of prayer, but *ye* have made it a den of robbers.

⁴⁷Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

⁴⁷And he was teaching day by day in the temple: and the chief priests and the scribes and the chief of the people sought to destroy him,

⁴⁸Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

⁴⁸and did not find what they could do, for all the people hung on him to hear.