¹Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;

¹Now the feast of unleavened bread, which [is] called the passover, drew nigh,

²og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.

²and the chief priests and the scribes sought how they might kill him; for they feared the people.

³Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,

³And Satan entered into Judas, who was surnamed Iscariote, being of the number of the twelve.

⁴og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.

⁴And he went away and spoke with the chief priests and captains as to how he should deliver him up to them.

⁵Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,

⁵And they were rejoiced, and agreed to give him money.

⁶og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.

⁶And he came to an agreement to do it, and sought an opportunity to deliver him up to them away from the crowd.

⁷Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.

⁷And the day of unleavened bread came, in which the passover was to be killed.

⁸Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!

⁸And he sent Peter and John, saying, Go and prepare the passover for us, that we may eat [it].

⁹De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?

⁹But they said to him, Where wilt thou that we prepare [it]?

¹⁰Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,

¹⁰And he said to them, Behold, as ye enter into the city a man will meet you, carrying an earthen pitcher of water; follow him into the house where he goes in;

¹¹og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹¹and ye shall say to the master of the house, The Teacher says to thee, Where is the guest-chamber where I may eat the passover with my disciples?

¹²Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.

¹²And *he* will shew you a large upper room furnished: there make ready.

¹³De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹³And having gone they found it as he had said to them; and they prepared the passover.

¹⁴Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.

¹⁴And when the hour was come, he placed himself at table, and the [twelve] apostles with him.

¹⁵Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;

¹⁵And he said to them, With desire I have desired to eat this passover with you before I suffer.

¹⁶for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

¹⁶For I say unto you, that I will not eat any more at all of it until it be fulfilled in the kingdom of God.

¹⁷Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!

¹⁷And having received a cup, when he had given thanks he said, Take this and divide it among yourselves.

¹⁸For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.

¹⁸For I say unto you, that I will not drink at all of the fruit of the vine until the kingdom of God come.

¹⁹Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!

¹⁹And having taken a loaf, when he had given thanks, he broke [it], and gave [it] to them, saying, This is my body which is given for you: this do in remembrance of me.

²⁰Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.

²⁰In like manner also the cup, after having supped, saying, This cup [is] the new covenant in my blood, which is poured out for you.

²¹Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.

²¹Moreover, behold, the hand of him that delivers me up [is] with me on the table;

²²For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!

²²and the Son of man indeed goes as it is determined, but woe unto that man by whom he is delivered up.

²³De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.

²³And *they* began to question together among themselves who then it could be of them who was about to do this.

²⁴Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.

²⁴And there was also a strife among them which of them should be held to be [the] greatest.

²⁵Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.

²⁵And he said to them, The kings of the nations rule over them, and they that exercise authority over them are called benefactors.

²⁶Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.

²⁶But *ye* [shall] not [be] thus; but let the greater among you be as the younger, and the leader as he that serves.

²⁷For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

²⁷For which [is] greater, he that is at table or he that serves? [Is] not he that is at table? But *I* am in the midst of you as the one that serves.

²⁸Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,

²⁸But *ye* are they who have persevered with me in my temptations.

²⁹og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,

²⁹And *I* appoint unto you, as my Father has appointed unto me, a kingdom,

³⁰så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

³⁰that ye may eat and drink at my table in my kingdom, and sit on thrones judging the twelve tribes of Israel.

³¹Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;

³¹And the Lord said, Simon, Simon, behold, Satan has demanded to have you, to sift [you] as wheat;

³²men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

³²but *I* have besought for thee that thy faith fail not; and *thou*, when once thou hast been restored, confirm thy brethren.

³³Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

³³And he said to him, Lord, with thee I am ready to go both to prison and to death.

³⁴Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

³⁴And he said, I tell thee, Peter, [the] cock shall not crow to-day before that thou shalt thrice deny that thou knowest me.

³⁵Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

³⁵And he said to them, When I sent you without purse and scrip and sandals, did ye lack anything? And they said, Nothing.

³⁶Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!

³⁶He said therefore to them, But now he that has a purse let him take [it], in like manner also a scrip, and he that has none let him sell his garment and buy a sword;

³⁷For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

³⁷for I say unto you, that this that is written must yet be accomplished in me, And he was reckoned with [the] lawless: for also the things concerning me have an end.

³⁸Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

³⁸And they said, Lord, behold here are two swords. And he said to them, It is enough.

³⁹Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

³⁹And going forth he went according to his custom to the mount of Olives, and the disciples also followed him.

⁴⁰Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴⁰And when he was at the place he said to them, Pray that ye enter not into temptation.

⁴¹Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

⁴¹And he was withdrawn from them about a stone's throw, and having knelt down he prayed,

⁴²Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

⁴²saying, Father, if thou wilt remove this cup from me: -- but then, not my will, but thine be done.

⁴³Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

⁴³And an angel appeared to him from heaven strengthening him.

⁴⁴Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

⁴⁴And being in conflict he prayed more intently. And his sweat became as great drops of blood, falling down upon the earth.

⁴⁵Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

⁴⁵And rising up from his prayer, coming to the disciples, he found them sleeping from grief.

⁴⁶og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴⁶And he said to them, Why sleep ye? rise up and pray that ye enter not into temptation.

⁴⁷Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

⁴⁷As he was yet speaking, behold, a crowd, and he that was called Judas, one of the twelve, went on before them, and drew near to Jesus to kiss him.

⁴⁸Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?

⁴⁸And Jesus said to him, Judas, deliverest thou up the Son of man with a kiss?

⁴⁹Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?

⁴⁹And they who were around him, seeing what was going to follow, said [to him], Lord, shall we smite with [the] sword?

⁵⁰Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

⁵⁰And a certain one from among them smote the bondman of the high priest and took off his right ear.

⁵¹Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.

⁵¹And Jesus answering said, Suffer thus far; and having touched his ear, he healed him.

⁵²Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;

⁵²And Jesus said to the chief priests and captains of the temple and elders, who were come against him, Have ye come out as against a robber with swords and sticks?

⁵³da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.

⁵³When I was day by day with you in the temple ye did not stretch out your hands against me; but this is your hour and the power of darkness.

⁵⁴Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.

⁵⁴And having laid hold on him, they led him [away], and they led [him] into the house of the high priest. And Peter followed afar off.

⁵⁵De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.

⁵⁵And they having lit a fire in the midst of the court and sat down together, Peter sat among them.

⁵⁶Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.

⁵⁶And a certain maid, having seen him sitting by the light, and having fixed her eyes upon him, said, And this [man] was with him.

⁵⁷Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

⁵⁷But he denied [him], saying, Woman, I do not know him.

⁵⁸Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.

⁵⁸And after a short time another seeing him said, And *thou* art of them. But Peter said, Man, I am not.

⁵⁹Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.

⁵⁹And after the lapse of about one hour another stoutly maintained it, saying, In truth this [man] also was with him, for also he is a Galilaean.

⁶⁰Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.

⁶⁰And Peter said, Man, I know not what thou sayest. And immediately, while he was yet speaking, [the] cock crew.

⁶¹Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.

⁶¹And the Lord, turning round, looked at Peter; and Peter remembered the word of the Lord, how he said to him, Before [the] cock crow thou shalt deny me thrice.

⁶²Og han gikk ut og gråt bitterlig.

⁶²And Peter, going forth without, wept bitterly.

⁶³Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,

⁶³And the men who held him mocked him, beating [him];

⁶⁴og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?

⁶⁴and covering him up, asked him saying, Prophesy, who is it that struck thee?

⁶⁵Og mange andre spottord talte de til ham.

⁶⁵And they said many other injurious things to him.

⁶⁶Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte

⁶⁶And when it was day, the elderhood of the people, both [the] chief priests and scribes, were gathered together, and led him into their council, saying,

⁶⁷og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;

⁶⁷If *thou* art the Christ, tell us. And he said to them, If I tell you, ye will not at all believe;

⁶⁸og om jeg spør, svarer I ikke.

⁶⁸and if I should ask [you], ye would not answer me at all, nor let me go;

⁶⁹Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.

⁶⁹but henceforth shall the Son of man be sitting on the right hand of the power of God.

⁷⁰Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.

⁷⁰And they all said, *Thou* then art the Son of God? And he said to them, *Ye* say that I am.

⁷¹Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.

⁷¹And they said, What need have we any more of witness, for we have heard ourselves out of his mouth?