¹Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

¹And he looked up and saw the rich casting their gifts into the treasury;

²Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

²but he saw also a certain poor widow casting therein two mites.

³Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

³And he said, Verily I say unto you, that this poor widow has cast in more than all;

⁴For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁴for all these out of their abundance have cast into the gifts [of God]; but she out of her need has cast in all the living which she had.

⁵Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

⁵And as some spoke of the temple, that it was adorned with goodly stones and consecrated offerings, he said,

⁶Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

⁶[As to] these things which ye are beholding, days are coming in which there shall not be left stone upon stone which shall not be thrown down.

⁷Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

⁷And they asked him saying, Teacher, when then shall these things be; and what [is] the sign when these things are going to take place?

⁸Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

⁸And he said, See that ye be not led astray, for many shall come in my name, saying, *I* am [he], and the time is drawn nigh: go ye not [therefore] after them.

⁹Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

⁹And when ye shall hear of wars and tumults, be not terrified, for these things must first take place, but the end is not immediately.

¹⁰Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

¹⁰Then he said to them, Nation shall rise up against nation, and kingdom against kingdom;

¹¹og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

¹¹there shall be both great earthquakes in different places, and famines and pestilences; and there shall be fearful sights and great signs from heaven.

¹²Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

¹²But before all these things they shall lay their hands upon you and persecute you, delivering [you] up to synagogues and prisons, bringing [you] before kings and governors on account of my name;

¹³det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

¹³but it shall turn out to you for a testimony.

¹⁴Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

¹⁴Settle therefore in your hearts not to meditate beforehand [your] defence,

¹⁵for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

¹⁵for *I* will give you a mouth and wisdom which all your opposers shall not be able to reply to or resist.

¹⁶Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

¹⁶But ye will be delivered up even by parents and brethren and relations and friends, and they shall put to death [some] from among you,

¹⁷og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

¹⁷and ye will be hated of all for my name's sake.

¹⁸Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

¹⁸And a hair of your head shall in no wise perish.

¹⁹Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

¹⁹By your patient endurance gain your souls.

²⁰Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

²⁰But when ye see Jerusalem encompassed with armies, then know that its desolation is drawn nigh.

²¹Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

²¹Then let those who are in Judaea flee to the mountains, and those who are in the midst of it depart out, and those who are in the country not enter into it;

²²for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

²²for these are days of avenging, that all the things that are written may be accomplished.

²³Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

²³But woe to them that are with child and to them who give suck in those days, for there shall be great distress upon the land and wrath upon this people.

²⁴og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

²⁴And they shall fall by the edge of the sword, and be led captive into all the nations; and Jerusalem shall be trodden down of [the] nations until [the] times of [the] nations be fulfilled.

²⁵Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

²⁵And there shall be signs in sun and moon and stars, and upon the earth distress of nations in perplexity [at] the roar of the sea and rolling waves,

²⁶mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

²⁶men ready to die through fear and expectation of what is coming on the habitable earth, for the powers of the heavens shall be shaken.

²⁷Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

²⁷And then shall they see the Son of man coming in a cloud with power and great glory.

²⁸Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

²⁸But when these things begin to come to pass, look up and lift up your heads, because your redemption draws nigh.

²⁹Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

²⁹And he spoke a parable to them: Behold the fig-tree and all the trees;

³⁰Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

³⁰when they already sprout, ye know of your own selves, [on] looking [at them], that already the summer is near.

³¹Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

³¹So also *ye*, when ye see these things take place, know that the kingdom of God is near.

³²Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

³²Verily I say unto you, that this generation shall in no wise pass away until all come to pass.

³³Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³³The heaven and the earth shall pass away, but my words shall in no wise pass away.

³⁴Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

³⁴But take heed to yourselves lest possibly your hearts be laden with surfeiting and drinking and cares of life, and that day come upon you suddenly unawares;

³⁵for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

³⁵for as a snare shall it come upon all them that dwell upon the face of the whole earth.

³⁶Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

³⁶Watch therefore, praying at every season, that ye may be accounted worthy to escape all these things which are about to come to pass, and to stand before the Son of man.

³⁷Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

³⁷And by day he was teaching in the temple, and by night, going out, he remained abroad on the mountain called [the mount] of Olives;

³⁸Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.

³⁸and all the people came early in the morning to him in the temple to hear him.