¹Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.

¹But on the morrow of the sabbath, very early indeed in the morning, they came to the tomb, bringing the aromatic spices which they had prepared.

²Men de fant stenen veltet fra graven,

²And they found the stone rolled away from the sepulchre.

³og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.

³And when they had entered they found not the body of the Lord Jesus.

⁴Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;

⁴And it came to pass as they were in perplexity about it, that behold, two men suddenly stood by them in shining raiment.

⁵og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?

⁵And as they were filled with fear and bowed their faces to the ground, they said to them, Why seek ye the living one among the dead?

⁶Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa

⁶He is not here, but is risen: remember how he spoke to you, being yet in Galilee,

⁷at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!

⁷saying, The Son of man must be delivered up into the hands of sinners, and be crucified, and rise the third day.

⁸Da kom de hans ord i hu.

⁸And they remembered his words;

⁹Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

⁹and, returning from the sepulchre, related all these things to the eleven and to all the rest.

¹⁰Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,

¹⁰Now it was Mary of Magdala, and Johanna, and Mary the [mother] of James, and the others with them, who told these things to the apostles.

¹¹og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.

¹¹And their words appeared in their eyes as an idle tale, and they disbelieved them.

¹²Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.

¹²But Peter, rising up, ran to the sepulchre, and stooping down he sees the linen clothes lying there alone, and went away home, wondering at what had happened.

¹³Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,

¹³And behold, two of them were going on the same day to a village distant sixty stadia from Jerusalem, called Emmaus;

¹⁴og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.

¹⁴and they conversed with one another about all these things which had taken place.

¹⁵Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;

¹⁵And it came to pass as they conversed and reasoned, that Jesus himself drawing nigh, went with them;

¹⁶men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

¹⁶but their eyes were holden so as not to know him.

¹⁷Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.

¹⁷And he said to them, What discourses are these which pass between you as ye walk, and are downcast?

¹⁸Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?

¹⁸And one [of them], named Cleopas, answering said to him, Thou sojournest alone in Jerusalem, and dost not know what has taken place in it in these days?

¹⁹Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,

¹⁹And he said to them, What things? And they said to him, The things concerning Jesus the Nazaraean, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;

²⁰og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

²⁰and how the chief priests and our rulers delivered him up to [the] judgment of death and crucified him.

²¹Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.

²¹But *we* had hoped that *he* was [the one] who is about to redeem Israel. But then, besides all these things, it is now, to-day, the third day since these things took place.

²²Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,

²²And withal, certain women from amongst us astonished us, having been very early at the sepulchre,

²³og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;

²³and, not having found his body, came, saying that they also had seen a vision of angels, who say that he is living.

²⁴og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

²⁴And some of those with us went to the sepulchre, and found it so, as the women also had said, but him they saw not.

²⁵Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!

²⁵And *he* said to them, O senseless and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!

²⁶Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

²⁶Ought not the Christ to have suffered these things and to enter into his glory?

²⁷Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

²⁷And having begun from Moses and from all the prophets, he interpreted to them in all the scriptures the things concerning himself.

²⁸Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.

²⁸And they drew near to the village where they were going, and *he* made as though he would go farther.

²⁹Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

²⁹And they constrained him, saying, Stay with us, for it is toward evening and the day is declining. And he entered in to stay with them.

³⁰Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;

³⁰And it came to pass as he was at table with them, having taken the bread, he blessed, and having broken it, gave it to them.

³¹da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

³¹And their eyes were opened, and they recognised him. And he disappeared from them.

³²Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

³²And they said to one another, Was not our heart burning in us as he spoke to us on the way, [and] as he opened the scriptures to us?

³³Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:

³³And rising up the same hour, they returned to Jerusalem. And they found the eleven, and those with them, gathered together,

³⁴Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!

³⁴saying, The Lord is indeed risen and has appeared to Simon.

³⁵Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

³⁵And they related what [had happened] on the way, and how he was made known to them in the breaking of bread.

³⁶Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

³⁶And as they were saying these things, he himself stood in their midst, and says to them, Peace [be] unto you.

³⁷Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.

³⁷But they, being confounded and being frightened, supposed they beheld a spirit.

³⁸Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?

³⁸And he said to them, Why are ye troubled? and why are thoughts rising in your hearts?

³⁹Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.

³⁹behold my hands and my feet, that it is *I* myself. Handle me and see, for a spirit has not flesh and bones as ye see me having.

⁴⁰Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

⁴⁰And having said this he shewed them his hands and his feet.

⁴¹Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?

⁴¹But while they yet did not believe for joy, and were wondering, he said to them, Have ye anything here to eat?

⁴²Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,

⁴²And they gave him part of a broiled fish and of a honeycomb;

⁴³og han tok det og åt for deres øine.

⁴³and he took it and ate before them.

⁴⁴Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.

⁴⁴And he said to them, These [are] the words which I spoke to you while I was yet with you, that all that is written concerning me in the law of Moses and prophets and psalms must be fulfilled.

⁴⁵Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.

⁴⁵Then he opened their understanding to understand the scriptures,

⁴⁶Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,

⁴⁶and said to them, Thus it is written, and thus it behoved the Christ to suffer, and to rise from among the dead the third day;

⁴⁷og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

⁴⁷and that repentance and remission of sins should be preached in his name to all the nations beginning at Jerusalem.

⁴⁸I er vidner om dette.

⁴⁸And *ye* are witnesses of these things.

⁴⁹Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.

⁴⁹And behold, I send the promise of my Father upon you; but do ye remain in the city till ye be clothed with power from on high.

⁵⁰Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;

⁵⁰And he led them out as far as Bethany, and having lifted up his hands, he blessed them.

⁵¹og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.

⁵¹And it came to pass as he was blessing them, he was separated from them and was carried up into heaven.

⁵²Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

⁵²And *they*, having done him homage, returned to Jerusalem with great joy,

⁵³Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.

⁵³and were continually in the temple praising and blessing God.