¹Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

¹And when they draw near to Jerusalem, to Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sends two of his disciples,

²Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

²and says to them, Go into the village which is over against you, and immediately on entering into it ye will find a colt tied, upon which no [child] of man has ever sat: loose it and lead it [here].

³Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

³And if any one say to you, Why do ye this? say, The Lord has need of it; and straightway he sends it hither.

⁴Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

⁴And they departed, and found a colt bound to the door without at the crossway, and they loose him.

⁵Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

⁵And some of those who stood there said to them, What are ye doing, loosing the colt?

⁶Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

⁶And they said to them as Jesus had commanded. And they let them [do it].

⁷Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

⁷And they led the colt to Jesus, and cast their clothes upon it, and he sat on it;

⁸Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

⁸and many strewed their clothes on the way, and others cut down branches from the trees [and went on strewing them on the way].

⁹Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

⁹And those going on before and those following cried out, Hosanna! blessed [be] he that comes in [the] Lord's name.

¹⁰Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

¹⁰Blessed [be] the coming kingdom of our father David. Hosanna in the highest!

¹¹Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

¹¹And he entered into Jerusalem and into the temple; and having looked round on all things, the hour being already late, he went out to Bethany with the twelve.

¹²Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

¹²And on the morrow, when they were gone out of Bethany, he hungered.

¹³Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

¹³And seeing from afar off a fig-tree which had leaves, he came, if perhaps he might find something on it. And having come up to it he found nothing but leaves, for it was not the time of figs.

¹⁴Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

¹⁴And answering he said to it, Let no one eat fruit of thee any more for ever. And his disciples heard [it].

¹⁵Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹⁵And they come to Jerusalem, and entering into the temple, he began to cast out those who sold and who bought in the temple, and he overthrew the tables of the moneychangers and the seats of the dove-sellers,

¹⁶og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

¹⁶and suffered not that any one should carry any package through the temple.

¹⁷Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

¹⁷And he taught saying to them, Is it not written, My house shall be called a house of prayer for all the nations? but *ye* have made it a den of robbers.

¹⁸Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

¹⁸And the chief priests and the scribes heard [it], and they sought how they might destroy him; for they feared him, because all the crowd were astonished at his doctrine.

¹⁹Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

¹⁹And when it was evening he went forth without the city.

²⁰Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

²⁰And passing by early in the morning they saw the fig-tree dried up from the roots.

²¹Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

²¹And Peter, remembering [what Jesus had said], says to him, Rabbi, see, the fig-tree which thou cursedst is dried up.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

²²And Jesus answering says to them, Have faith in God.

²³Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

²³Verily I say to you, that whosoever shall say to this mountain, Be thou taken away and cast into the sea, and shall not doubt in his heart, but believe that what he says takes place, whatever he shall say shall come to pass for him.

²⁴Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

²⁴For this reason I say to you, All things whatsoever ye pray for and ask, believe that ye receive it, and it shall come to pass for you.

²⁵Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

²⁵And when ye stand praying, forgive if ye have anything against any one, that your Father also who is in the heavens may forgive you your offences.

²⁶Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

²⁶But if *ye* do not forgive, neither will your Father who is in the heavens forgive your offences.

²⁷Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

²⁷And they come again to Jerusalem. And as he walked about in the temple, the chief priests and the scribes and the elders come to him,

²⁸og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

²⁸and they say to him, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority, that thou shouldest do these things?

²⁹Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁹And Jesus answering said to them, *I* also will ask you one thing, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things:

³⁰Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

³⁰The baptism of John, was it of heaven, or of men? answer me.

³¹De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

³¹And they reasoned with themselves, saying, If we should say, Of heaven, he will say, Why [then] have ye not believed him?

³²Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

³²but should we say, Of men -- they feared the people; for all held of John that he was truly a prophet.

³³De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

³³And they answering say to Jesus, We do not know. And Jesus [answering] says to them, Neither do *I* tell you by what authority I do these things.