¹Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

¹And he began to say to them in parables, A man planted a vineyard, and made a fence round [it] and dug a wine-vat, and built a tower, and let it out to husbandmen, and left the country.

²Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;

²And he sent a bondman to the husbandmen at the season, that he might receive from the husbandmen of the fruit of the vineyard.

³og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.

³But they took him, and beat [him], and sent [him] away empty.

⁴Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.

⁴And again he sent to them another bondman; and [at] him they [threw stones, and] struck [him] on the head, and sent [him] away with insult.

⁵Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.

⁵And [again] he sent another, and him they killed; and many others, beating some and killing some.

⁶Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.

⁶Having yet therefore one beloved son, he sent also him to them the last, saying, They will have respect for my son.

⁷Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!

⁷But those husbandmen said to one another, This is the heir: come, let us kill him and the inheritance will be ours.

⁸Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.

⁸And they took him and killed him, and cast him forth out of the vineyard.

⁹Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.

⁹What therefore shall the lord of the vineyard do? He will come and destroy the husbandmen, and will give the vineyard to others.

¹⁰Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;

¹⁰Have ye not even read this scripture, The stone which they that builded rejected, this has become the corner-stone:

¹¹av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

¹¹this is of [the] Lord, and it is wonderful in our eyes?

¹²Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.

¹²And they sought to lay hold of him, and they feared the crowd; for they knew that he had spoken the parable of them. And they left him and went away.

¹³Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.

¹³And they send to him certain of the Pharisees and of the Herodians, that they might catch him in speaking.

¹⁴Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?

¹⁴And they come and say to him, Teacher, we know that thou art true, and carest not for any one; for thou regardest not men's person, but teachest the way of God with truth: Is it lawful to give tribute to Caesar or not?

¹⁵Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!

¹⁵Should we give, or should we not give? But he knowing their hypocrisy said unto them, Why tempt ye me? Bring me a denarius that I may see [it].

¹⁶De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.

¹⁶And they brought [it]. And he says to them, Whose [is] this image and superscription? And they said to him, Caesar's.

¹⁷Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.

¹⁷And Jesus answering said to them, Pay what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God. And they wondered at him.

¹⁸Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

¹⁸And Sadducees come to him, that say there is no resurrection; and they demanded of him saying,

¹⁹Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.

¹⁹Teacher, Moses wrote to us that if any one's brother die, and leave a wife behind, and leave no children, that his brother shall take his wife, and raise up seed to his brother.

²⁰Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.

²⁰There were seven brethren; and the first took a wife, and dying did not leave seed;

²¹Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;

²¹and the second took her and died, and neither did he leave seed; and the third likewise.

²²og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.

²²And the seven [took her and] did not leave seed. Last of all the woman also died.

²³Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.

²³In the resurrection, when they shall rise again, of which of them shall she be wife, for the seven had her as wife?

²⁴Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?

²⁴And Jesus answering said to them, Do not ye therefore err, not knowing the scriptures, nor the power of God?

²⁵For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.

²⁵For when they rise from among [the] dead they neither marry, nor are given in marriage, but are as angels [who are] in the heavens.

²⁶Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?

²⁶But concerning the dead that they rise, have ye not read in the book of Moses, in [the section of] the bush, how God spoke to him, saying, *I* [am] the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob?

²⁷Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.

²⁷He is not the God of [the] dead, but of [the] living. *Ye* therefore greatly err.

²⁸Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?

²⁸And one of the scribes who had come up, and had heard them reasoning together, perceiving that he had answered them well, demanded of him, Which is [the] first commandment of all?

²⁹Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,

²⁹And Jesus answered him, [The] first commandment of all [is], Hear, Israel: the Lord our God is one Lord;

³⁰og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.

³⁰and thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thine understanding, and with all thy strength. This is [the] first commandment.

³¹Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.

³¹And a second like it [is] this: Thou shalt love thy neighbour as thyself. There is not another commandment greater than these.

³²Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.

³²And the scribe said to him, Right, teacher; thou hast spoken according to [the] truth. For he is one, and there is none other besides him;

³³Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.

³³and to love him with all the heart, and with all the intelligence, and with all the soul, and with all the strength, and to love one's neighbour as one's self, is more than all the burnt-offerings and sacrifices.

³⁴Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.

³⁴And Jesus, seeing that he had answered intelligently, said to him, Thou art not far from the kingdom of God. And no one dared question him any more.

³⁵Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?

³⁵And Jesus answering said [as he was] teaching in the temple, How do the scribes say that the Christ is son of David?

³⁶David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

³⁶[for] David himself said [speaking] in the Holy Spirit, The Lord said to my Lord, Sit on my right hand until I put thine enemies [as] footstool of thy feet.

³⁷David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.

³⁷David himself [therefore] calls him Lord, and whence is he his son? And the mass of the people heard him gladly.

³⁸Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,

³⁸And he said to them in his doctrine, Beware of the scribes, who like to walk about in long robes, and salutations in the marketplaces,

³⁹og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;

³⁹and first seats in the synagogues, and first places at suppers;

⁴⁰de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.

⁴⁰who devour the houses of widows, and as a pretext make long prayers. These shall receive a severer judgment.

⁴¹Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.

⁴¹And Jesus, having sat down opposite the treasury, saw how the crowd was casting money into the treasury; and many rich cast in much.

⁴²Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.

⁴²And a poor widow came and cast in two mites, which is a farthing.

⁴³Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.

⁴³And having called his disciples to [him] he said to them, Verily I say unto you, This poor widow has cast in more than all who have cast into the treasury:

⁴⁴For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.

⁴⁴for all have cast in of that which they had in abundance, but she of her destitution has cast in all that she had, the whole of her living.