¹Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!

¹And as he was going out of the temple, one of his disciples says to him, Teacher, see what stones and what buildings!

²Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

²And Jesus answering said to him, Seest thou these great buildings? not a stone shall be left upon a stone, which shall not be thrown down.

³Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

³And as he sat on the mount of Olives opposite the temple, Peter and James and John and Andrew asked him privately,

⁴Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

⁴Tell us, when shall these things be, and what is the sign when all these things are going to be fulfilled?

⁵Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

⁵And Jesus answering them began to say, Take heed lest any one mislead you.

⁶For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

⁶For many shall come in my name, saying, It is *I*, and shall mislead many.

⁷Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

⁷But when ye shall hear of wars and rumours of wars, be not disturbed, for [this] must happen, but the end is not yet.

⁸For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

⁸For nation shall rise up against nation, and kingdom against kingdom; and there shall be earthquakes in [different] places, and there shall be famines and troubles: these things [are the] beginnings of throes.

⁹Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

⁹But *ye*, take heed to yourselves, for they shall deliver you up to sanhedrims and to synagogues: ye shall be beaten and brought before rulers and kings for my sake, for a testimony to them;

¹⁰Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

¹⁰and the gospel must first be preached to all the nations.

¹¹Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

¹¹But when they shall lead you away to deliver you up, be not careful beforehand as to what ye shall say, [nor prepare your discourse]: but whatsoever shall be given you in that hour, that speak; for *ye* are not the speakers, but the Holy Spirit.

¹²Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.

¹²But brother shall deliver up brother to death, and father child; and children shall rise up against parents, and cause them to be put to death.

¹³Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

¹³And ye will be hated of all on account of my name; but he that has endured to the end, *he* shall be saved.

¹⁴Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,

¹⁴But when ye shall see the abomination of desolation standing where it should not, (he that reads let him consider [it],) then let those in Judaea flee to the mountains;

¹⁵og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,

¹⁵and him that is upon the housetop not come down into the house, nor enter [into it] to take away anything out of his house;

¹⁶og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

¹⁶and him that is in the field not return back to take his garment.

¹⁷Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

¹⁷But woe to those that are with child and to those that give suck in those days!

¹⁸Men bed at det ikke må skje om vinteren!

¹⁸And pray that it may not be in winter time;

¹⁹for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.

¹⁹for those days shall be distress such as there has not been the like since [the] beginning of creation which God created, until now, and never shall be;

²⁰Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

²⁰and if [the] Lord had not cut short those days, no flesh should have been saved; but on account of the elect whom he has chosen, he has cut short those days.

²¹Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

²¹And then if any one say to you, Lo, here [is] the Christ, or Lo, there, believe [it] not.

²²For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.

²²For false Christs and false prophets will arise, and give signs and wonders to deceive, if possible, even the elect.

²³Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

²³But do *ye* take heed: behold, I have told you all things beforehand.

²⁴Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,

²⁴But in those days, after that distress, the sun shall be darkened and the moon shall not give its light;

²⁵og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

²⁵and the stars of heaven shall be falling down, and the powers which are in the heavens shall be shaken;

²⁶Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

²⁶and then shall they see the Son of man coming in clouds with great power and glory;

²⁷Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

²⁷and then shall he send his angels and shall gather together his elect from the four winds, from end of earth to end of heaven.

²⁸Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

²⁸But learn the parable from the fig-tree: when its branch already becomes tender and puts forth the leaves, ye know that the summer is near.

²⁹således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

²⁹Thus also *ye*, when ye see these things happening, know that it is near, at the doors.

³⁰Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

³⁰Verily I say unto you, This generation shall in no wise pass away, till all these things take place.

³¹Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³¹The heaven and the earth shall pass away, but my words shall in no wise pass away.

³²Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

³²But of that day or of that hour no one knows, neither the angels who are in heaven, nor the Son, but the Father.

³³Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

³³Take heed, watch and pray, for ye do not know when the time is:

³⁴Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

³⁴[it is] as a man gone out of the country, having left his house and given to his bondmen the authority, and to each one his work, and commanded the doorkeeper that he should watch.

³⁵således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

³⁵Watch therefore, for ye do not know when the master of the house comes: evening, or midnight, or cock-crow, or morning;

³⁶forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

³⁶lest coming suddenly he find you sleeping.

³⁷Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!

³⁷But what I say to you, I say to all, Watch.