¹Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

¹Now the passover and the [feast of] unleavened bread was after two days. And the chief priests and the scribes were seeking how they might seize him by subtlety and kill him.

²for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

²For they said, Not in the feast, lest perhaps there be a tumult of the people.

³Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

³And when he was in Bethany, in the house of Simon the leper, as he lay at table, there came a woman having an alabaster flask of ointment of pure nard, very costly; and having broken the alabaster flask, she poured it out upon his head.

⁴Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

⁴And there were some indignant in themselves, and saying, Why has this waste been made of the ointment?

⁵Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

⁵for this ointment could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor. And they spoke very angrily at her.

⁶Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

⁶But Jesus said, Let her alone; why do ye trouble her? she has wrought a good work as to me;

⁷For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

⁷for ye have the poor always with you, and whenever ye would ye can do them good; but me ye have not always.

⁸Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

⁸What *she* could she has done. She has beforehand anointed my body for the burial.

⁹Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

⁹And verily I say unto you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, what this [woman] has done shall be also spoken of for a memorial of her.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹⁰And Judas Iscariote, one of the twelve, went away to the chief priests that he might deliver him up to them;

¹¹Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

¹¹and they, when they heard it, rejoiced, and promised him to give money. And he sought how he could opportunely deliver him up.

¹²Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹²And the first day of unleavened bread, when they slew the passover, his disciples say to him, Where wilt thou that we go and prepare, that thou mayest eat the passover?

¹³Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

¹³And he sends two of his disciples, and says to them, Go into the city, and a man shall meet you carrying a pitcher of water; follow him.

¹⁴og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹⁴And wheresoever he enters, say to the master of the house, The Teacher says, Where is my guest-chamber where I may eat the passover with my disciples?

¹⁵Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

¹⁵and *he* will shew you a large upper room furnished ready. There make ready for us.

¹⁶Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁶And his disciples went away and came into the city, and found as he had said to them; and they made ready the passover.

¹⁷Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

¹⁷And when evening was come, he comes with the twelve.

¹⁸Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

¹⁸And as they lay at table and were eating, Jesus said, Verily I say to you, One of you shall deliver me up; he who is eating with me.

¹⁹Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

¹⁹And they began to be grieved, and to say to him, one by one, Is it *I*? [and another, Is it *I*?]

²⁰Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

²⁰But he answered and said to them, One of the twelve, he who dips with me in the dish.

²¹Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²¹The Son of man goes indeed as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; [it were] good for that man if he had not been born.

²²Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²²And as they were eating, Jesus, having taken bread, when he had blessed, broke [it], and gave [it] to them, and said, Take [this]: this is my body.

²³Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

²³And having taken [the] cup, when he had given thanks, he gave [it] to them, and they all drank out of it.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

²⁴And he said to them, This is my blood, that of the [new] covenant, that shed for many.

²⁵Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

²⁵Verily I say to you, I will no more drink at all of the fruit of the vine, until that day when I drink it new in the kingdom of God.

²⁶Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁶And having sung a hymn, they went out to the mount of Olives.

²⁷Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

²⁷And Jesus says to them, All ye shall be offended, for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered abroad.

²⁸Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

²⁸But after I am risen, I will go before you into Galilee.

²⁹Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

²⁹But Peter said to him, Even if all should be offended, yet not *I*.

³⁰Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

³⁰And Jesus says to him, Verily I say to thee, that thou to-day, in this night, before [the] cock shall crow twice, thou shalt thrice deny me.

³¹Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

³¹But he said [so much] exceedingly the more, If I should have to die with thee, I will in no wise deny thee. And likewise said they all too.

³²Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

³²And they come to a place of which the name [is] Gethsemane, and he says to his disciples, Sit here while I shall pray.

³³Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

³³And he takes with him Peter and James and John, and he began to be amazed and oppressed in spirit.

³⁴og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

³⁴And he says to them, My soul is full of grief even unto death; abide here and watch.

³⁵Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

³⁵And, going forward a little, he fell upon the earth; and he prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.

³⁶og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

³⁶And he said, Abba, Father, all things are possible to thee: take away this cup from me; but not what *I* will, but what *thou* [wilt].

³⁷Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁷And he comes and finds them sleeping. And he says to Peter, Simon, dost thou sleep? Hast thou not been able to watch one hour?

³⁸Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁸Watch and pray, that ye enter not into temptation. The spirit indeed [is] willing, but the flesh weak.

³⁹Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

³⁹And going away, he prayed again, saying the same thing.

⁴⁰Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

⁴⁰And returning, he found them again sleeping, for their eyes were heavy; and they knew not what they should answer him.

⁴¹Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

⁴¹And he comes the third time and says to them, Sleep on now, and take your rest. It is enough; the hour is come; behold, the Son of man is delivered up into the hands of sinners.

⁴²stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴²Arise, let us go; behold, he that delivers me up has drawn nigh.

⁴³Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴³And immediately, while he was yet speaking, Judas comes up, [being] one of the twelve, and with him a great crowd, with swords and sticks, from the chief priests and the scribes and the elders.

⁴⁴Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

⁴⁴Now he that delivered him up had given them a sign between them, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he; seize him, and lead [him] away safely.

⁴⁵Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

⁴⁵And being come, straightway coming up to him, he says, Rabbi, Rabbi; and he covered him with kisses.

⁴⁶Men de la hånd på ham og grep ham.

⁴⁶And they laid their hands upon him and seized him.

⁴⁷Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁴⁷But a certain one of those who stood by, having drawn his sword, struck the bondman of the high priest, and took off his ear.

⁴⁸Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

⁴⁸And Jesus answering said to them, Are ye come out as against a robber, with swords and sticks to take me?

⁴⁹daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

⁴⁹I was daily with you teaching in the temple, and ye did not seize me; but [it is] that the scriptures may be fulfilled.

⁵⁰Da forlot de ham alle sammen og flydde.

⁵⁰And all left him and fled.

⁵¹Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

⁵¹And a certain young man followed him with a linen cloth cast about his naked [body]; and [the young men] seize him;

⁵²men han slapp linklædet og flydde naken bort.

⁵²but he, leaving the linen cloth behind [him], fled from them naked.

⁵³Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

⁵³And they led away Jesus to the high priest. And there come together to him all the chief priests and the elders and the scribes.

⁵⁴Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

⁵⁴And Peter followed him at a distance, till [he was] within the court of the high priest's palace; and he was sitting with the officers and warming himself in the light [of the fire].

⁵⁵Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

⁵⁵And the chief priests and the whole sanhedrim sought testimony against Jesus to cause him to be put to death, and did not find [any].

⁵⁶For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁶For many bore false witness against him, and their testimony did not agree.

⁵⁷Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

⁵⁷And certain persons rose up and bore false witness against him, saying,

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

⁵⁸*We* heard him saying, *I* will destroy this temple which is made with hands, and in the course of three days I will build another not made with hands.

⁵⁹Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

⁵⁹And neither thus did their testimony agree.

⁶⁰Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

⁶⁰And the high priest, rising up before them all, asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? What do these testify against thee?

⁶¹Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

⁶¹But he was silent, and answered nothing. Again the high priest asked him, and says to him, *Thou* art the Christ, the Son of the Blessed?

⁶²Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

⁶²And Jesus said, *I* am, and ye shall see the Son of man sitting at the right hand of power, and coming with the clouds of heaven.

⁶³Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

⁶³And the high priest, having rent his clothes, says, What need have we any more of witnesses?

⁶⁴I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁴Ye have heard the blasphemy; what think ye? And they all condemned him to be guilty of death.

⁶⁵Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

⁶⁵And some began to spit upon him, and cover up his face, and buffet him, and say to him, Prophesy; and the officers struck him with the palms of their hands.

⁶⁶Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

⁶⁶And Peter being below in the palace-court, there comes one of the maids of the high priest,

⁶⁷og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

⁶⁷and seeing Peter warming himself, having looked at him, says, And *thou* wast with the Nazarene, Jesus.

⁶⁸Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

⁶⁸But he denied, saying, I know not nor understand what thou sayest. And he went out into the vestibule; and a cock crew.

⁶⁹Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

⁶⁹And the maid, seeing him, again began to say to those that stood by, This is [one] of them.

⁷⁰Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

⁷⁰And he again denied. And again, after a little, those that stood by said to Peter, Truly thou art [one] of them, for also thou art a Galilean.

⁷¹Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

⁷¹But he began to curse and to swear, I know not this man of whom ye speak.

⁷²Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.

⁷²And the second time a cock crew. And Peter remembered the word that Jesus said to him, Before [the] cock crow twice, thou shalt deny me thrice; and when he thought thereon he wept.