¹Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

¹And immediately in the morning the chief priests, having taken counsel with the elders and scribes and the whole sanhedrim, bound Jesus and carried [him] away, and delivered [him] up to Pilate.

²Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

²And Pilate asked him, Art *thou* the King of the Jews? And he answered and said to him, *Thou* sayest.

³Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

³And the chief priests accused him urgently.

⁴Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

⁴And Pilate asked him again, saying, Answerest thou nothing? See of how many things they bear witness against thee.

⁵Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

⁵But Jesus still answered nothing, so that Pilate marvelled.

⁶Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

⁶But at [the] feast he released to them one prisoner, whomsoever they begged [of him].

⁷Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

⁷Now there was the [person] named Barabbas bound with those who had made insurrection with [him], [and] that had committed murder in the insurrection.

⁸og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

⁸And the crowd crying out began to beg [that he would do] to them as he had always done.

⁹Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

⁹But Pilate answered them saying, Will ye that I release to you the King of the Jews?

¹⁰For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

¹⁰for he knew that the chief priests had delivered him up through envy.

¹¹Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

¹¹But the chief priests stirred up the crowd that he might rather release Barabbas to them.

¹²Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

¹²And Pilate answering said to them again, What will ye then that I do [to him] whom ye call King of the Jews?

¹³De ropte igjen: Korsfest ham!

¹³And they cried out again, Crucify him.

¹⁴Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

¹⁴And Pilate said to them, What evil then has he done? But they cried out the more urgently, Crucify him.

¹⁵Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

¹⁵And Pilate, desirous of contenting the crowd, released to them Barabbas, and delivered up Jesus, when he had scourged him, that he might be crucified.

¹⁶Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

¹⁶And the soldiers led him away into the court which is [called the] praetorium, and they call together the whole band.

¹⁷og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

¹⁷And they clothe him with purple, and bind round on him a crown of thorns which they had plaited.

¹⁸og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

¹⁸And they began to salute him, Hail, King of the Jews!

¹⁹Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

¹⁹And they struck his head with a reed, and spat on him, and, bending the knee, did him homage.

²⁰Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

²⁰And when they had mocked him, they took the purple off him, and put his own clothes on him; and they lead him out that they may crucify him.

²¹Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

²¹And they compel to go [with them] a certain passer-by, Simon, a Cyrenian, coming from the field, the father of Alexander and Rufus, that he might carry his cross.

²²Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

²²And they bring him to the place [called] Golgotha, which, being interpreted, is Place of a skull.

²³og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

²³And they offered him wine [to drink] medicated with myrrh; but he did not take [it].

²⁴Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

²⁴And having crucified him, they part his clothes amongst [themselves], casting lots on them, what each one should take.

²⁵Det var den tredje time da de korsfestet ham.

²⁵And it was the third hour, and they crucified him.

²⁶Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

²⁶And the superscription of what he was accused of was written up: The King of the Jews.

²⁷Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

²⁷And with him they crucify two robbers, one on his right hand, and one on his left.

²⁸og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

²⁸[And the scripture was fulfilled which says, And he was reckoned with the lawless.]

²⁹Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

²⁹And they that passed by reviled him, shaking their heads, and saying, Aha, thou that destroyest the temple and buildest it in three days,

³⁰frels dig selv og stig ned av korset!

³⁰save thyself, and descend from the cross.

³¹Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

³¹In like manner the chief priests also, with the scribes, mocking with one another, said, He saved others; himself he cannot save.

³²La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

³²Let the Christ the King of Israel descend now from the cross, that we may see and may believe. And they that were crucified with him reproached him.

³³Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

³³And when [the] sixth hour was come, there came darkness over the whole land until [the] ninth hour;

³⁴Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

³⁴and at the ninth hour, Jesus cried with a loud voice, [saying], Eloi, Eloi, lama sabachthani? which is, being interpreted, My God, my God, why hast thou forsaken me?

³⁵Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

³⁵And some of those who stood by, when they heard [it], said, Behold, he calls for Elias.

³⁶Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

³⁶And one, running and filling a sponge with vinegar, fixed it on a reed, and gave him to drink, saying, Let alone, let us see if Elias comes to take him down.

³⁷Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

³⁷And Jesus, having uttered a loud cry, expired.

³⁸Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

³⁸And the veil of the temple was rent in two from the top to the bottom.

³⁹Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

³⁹And the centurion who stood by over against him, when he saw that he had expired having thus cried out, said, Truly this man was Son of God.

⁴⁰Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

⁴⁰And there were women also looking on from afar off, among whom were both Mary of Magdala, and Mary the mother of James the less and of Joses, and Salome;

⁴¹som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

⁴¹who also, when he was in Galilee, followed him and ministered to him; and many others who came up with him to Jerusalem.

⁴²Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

⁴²And when it was already evening, since it was [the] preparation, that is, [the day] before a sabbath,

⁴³kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

⁴³Joseph of Arimathaea, an honourable councillor, who also himself was awaiting the kingdom of God, coming, emboldened himself and went in to Pilate and begged the body of Jesus.

⁴⁴Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

⁴⁴And Pilate wondered if he were already dead; and having called to [him] the centurion, he inquired of him if he had long died.

⁴⁵og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

⁴⁵And when he knew from the centurion, he granted the body to Joseph.

⁴⁶Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

⁴⁶And having bought fine linen, [and] having taken him down, he swathed him in the fine linen, and laid him in a sepulchre which was cut out of rock, and rolled a stone to the door of the sepulchre.

⁴⁷Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.

⁴⁷And Mary of Magdala and Mary the [mother] of Joses saw where he was put.