¹Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

¹And they came to the other side of the sea, to the country of the Gadarenes.

²Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

²And immediately on his going out of the ship there met him out of the tombs a man possessed by an unclean spirit,

³Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

³who had his dwelling in the tombs; and no one was able to bind him, not even with chains;

⁴for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

⁴because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn asunder by him, and the fetters were shattered; and no one was able to subdue him.

⁵og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

⁵And continually night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying and cutting himself with stones.

⁶Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

⁶But seeing Jesus from afar off, he ran and did him homage,

⁷og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

⁷and crying with a loud voice he says, What have I to do with thee, Jesus, Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.

⁸For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

⁸For he said to him, Come forth, unclean spirit, out of the man.

⁹Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

⁹And he asked him, What is thy name? And he says to him, Legion is my name, because we are many.

¹⁰Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

¹⁰And he besought him much that he would not send them away out of the country.

¹¹Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

¹¹Now there was there just at the mountain a great herd of swine feeding;

¹²Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

¹²and they besought him, saying, Send us into the swine that we may enter into them.

¹³Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

¹³And Jesus [immediately] allowed them. And the unclean spirits going out entered into the swine, and the herd rushed down the steep slope, into the sea (about two thousand), and were choked in the sea.

¹⁴Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

¹⁴And those that were feeding them fled and reported it in the city and in the country. And they went out to see what it was that had taken place.

¹⁵Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

¹⁵And they come to Jesus, and they see the possessed of demons sitting [and] clothed and sensible, [him] that had had the legion: and they were afraid.

¹⁶Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

¹⁶And they that had seen [it] related to them how it had happened to the [man] possessed by demons, and concerning the swine.

¹⁷Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

¹⁷And they began to beg him to depart from their coasts.

¹⁸Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

¹⁸And as he went on board ship, the man that had been possessed by demons besought him that he might be with him.

¹⁹Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

¹⁹And he suffered him not, but says to him, Go to thine home to thine own people, and tell them how great things the Lord has done for thee, and has had mercy on thee.

²⁰Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

²⁰And he went away and began to proclaim in the Decapolis how great things Jesus had done for him; and all wondered.

²¹Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

²¹And Jesus having passed over in the ship again to the other side, a great crowd gathered to him; and he was by the sea.

²²Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

²²And [behold] there comes one of the rulers of the synagogue, by name Jairus, and seeing him, falls down at his feet;

²³og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

²³and he besought him much, saying, My little daughter is at extremity; [I pray] that thou shouldest come and lay thy hands upon her so that she may be healed, and may live.

²⁴Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

²⁴And he went with him, and a large crowd followed him and pressed on him.

²⁵Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

²⁵And a certain woman who had had a flux of blood twelve years,

²⁶og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

²⁶and had suffered much under many physicians, and had spent everything she had and had found no advantage from it, but had rather got worse,

²⁷da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

²⁷having heard concerning Jesus, came in the crowd behind and touched his clothes;

²⁸For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

²⁸for she said, If I shall touch but his clothes I shall be healed.

²⁹Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

²⁹And immediately her fountain of blood was dried up, and she knew in her body that she was cured from the scourge.

³⁰Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

³⁰And immediately Jesus, knowing in himself the power that had gone out of him, turning round in the crowd said, Who has touched my clothes?

³¹Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

³¹And his disciples said to him, Thou seest the crowd pressing on thee, and sayest thou, Who touched me?

³²Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

³²And he looked round about to see her who had done this.

³³Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

³³But the woman, frightened and trembling, knowing what had taken place in her, came and fell down before him, and told him all the truth.

³⁴Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

³⁴And he said to her, Daughter, thy faith has healed thee; go in peace, and be well of thy scourge.

³⁵Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

³⁵While he was yet speaking, they come from the ruler of the synagogue's [house], saying, Thy daughter has died, why troublest thou the teacher any further?

³⁶Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

³⁶But Jesus [immediately], having heard the word spoken, says to the ruler of the synagogue, Fear not; only believe.

³⁷Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

³⁷And he suffered no one to accompany him save Peter and James, and John the brother of James.

³⁸Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

³⁸And he comes to the house of the ruler of the synagogue, and sees the tumult, and people weeping and wailing greatly.

³⁹og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

³⁹And entering in he says to them, Why do ye make a tumult and weep? the child has not died, but sleeps.

⁴⁰Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

⁴⁰And they derided him. But he, having put [them] all out, takes with [him] the father of the child, and the mother, and those that were with him, and enters in where the child was lying.

⁴¹Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

⁴¹And having laid hold of the hand of the child, he says to her, Talitha koumi, which is, interpreted, Damsel, I say to thee, Arise.

⁴²Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

⁴²And immediately the damsel arose and walked, for she was twelve years old. And they were astonished with great astonishment.

⁴³Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

⁴³And he charged them much that no one should know this; and he desired that [something] should be given her to eat.