¹På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

¹At that time Herod the tetrarch heard of the fame of Jesus,

²og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

²and said to his servants, This is John the baptist: *he* is risen from the dead, and because of this these works of power display their force in him.

³Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

³For Herod had seized John, and had bound him and put him in prison on account of Herodias the wife of Philip his brother.

⁴For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

⁴For John said to him, It is not lawful for thee to have her.

⁵Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

⁵And [while] desiring to kill him, he feared the crowd, because they held him for a prophet.

⁶Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

⁶But when Herod's birthday was celebrated, the daughter of Herodias danced before them, and pleased Herod;

⁷derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

⁷whereupon he promised with oath to give her whatsoever she should ask.

⁸Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

⁸But she, being set on by her mother, says, Give me here upon a dish the head of John the baptist.

⁹Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

⁹And the king was grieved; but on account of the oaths, and those lying at table with [him], he commanded [it] to be given.

¹⁰og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

¹⁰And he sent and beheaded John in the prison;

¹¹Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

¹¹and his head was brought upon a dish, and was given to the damsel, and she carried [it] to her mother.

¹²Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

¹²And his disciples came and took the body and buried it, and came and brought word to Jesus.

¹³Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

¹³And Jesus, having heard it, went away thence by ship to a desert place apart. And the crowds having heard [of it] followed him on foot from the cities.

¹⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

¹⁴And going out he saw a great crowd, and was moved with compassion about them, and healed their infirm.

¹⁵Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

¹⁵But when even was come, his disciples came to him saying, The place is desert, and [much of] the [day] time already gone by; dismiss the crowds, that they may go into the villages and buy food for themselves.

¹⁶Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

¹⁶But Jesus said to them, They have no need to go: give *ye* them to eat.

¹⁷De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

¹⁷But they say to him, We have not here save five loaves and two fishes.

¹⁸Men han sa: Hent dem hit til mig!

¹⁸And he said, Bring them here to me.

¹⁹Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

¹⁹And having commanded the crowds to recline upon the grass, having taken the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven, and blessed: and having broken the loaves, he gave [them] to the disciples, and the disciples [gave them] to the crowds.

²⁰Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

²⁰And all ate and were filled, and they took up what was over and above of fragments twelve hand-baskets full.

²¹Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

²¹But those that had eaten were about five thousand men, besides women and children.

²²Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

²²And immediately he compelled the disciples to go on board ship, and to go on before him to the other side, until he should have dismissed the crowds.

²³Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

²³And having dismissed the crowds, he went up into the mountain apart to pray. And when even was come, he was alone there,

²⁴Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

²⁴but the ship was already in the middle of the sea tossed by the waves, for the wind was contrary.

²⁵Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

²⁵But in the fourth watch of the night he went off to them, walking on the sea.

²⁶Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

²⁶And the disciples, seeing him walking on the sea, were troubled, saying, It is an apparition. And they cried out through fear.

²⁷Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

²⁷But Jesus immediately spoke to them, saying, Take courage; it is *I*: be not afraid.

²⁸Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

²⁸And Peter answering him said, Lord, if it be *thou*, command me to come to thee upon the waters.

²⁹Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

²⁹And he said, Come. And Peter, having descended from the ship, walked upon the waters to go to Jesus.

³⁰Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

³⁰But seeing the wind strong he was afraid; and beginning to sink he cried out, saying, Lord, save me.

³¹Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

³¹And immediately Jesus stretched out his hand and caught hold of him, and says to him, O thou of little faith, why didst thou doubt?

³²Og da de steg i båten, la vinden sig.

³²And when they had gone up into the ship, the wind fell.

³³Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

³³But those in the ship came and did homage to him, saying, Truly thou art God's Son.

³⁴Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

³⁴And having crossed over they came to the land of Gennesaret.

³⁵Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

³⁵And when the men of that place recognised him, they sent to that whole country around, and they brought to him all that were ill,

³⁶og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

³⁶and besought him that they might only touch the hem of his garment; and as many as touched were made thoroughly well.