¹For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

¹For the kingdom of the heavens is like a householder who went out with the early morn to hire workmen for his vineyard.

²Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

²And having agreed with the workmen for a denarius the day, he sent them into his vineyard.

³Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

³And having gone out about [the] third hour, he saw others standing in the market-place idle;

⁴og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

⁴and to them he said, Go also ye into the vineyard, and whatsoever may be just I will give you. And they went their way.

⁵Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

⁵Again, having gone out about the sixth and ninth hour, he did likewise.

⁶Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

⁶But about the eleventh [hour], having gone out, he found others standing, and says to them, Why stand ye here all the day idle?

⁷De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

⁷They say to him, Because no man has hired us. He says to them, Go also ye into the vineyard [and whatsoever may be just ye shall receive].

⁸Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

⁸But when the evening was come, the lord of the vineyard says to his steward, Call the workmen and pay [them] their wages, beginning from the last even to the first.

⁹Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

⁹And when they [who came to work] about the eleventh hour came, they received each a denarius.

¹⁰Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

¹⁰And when the first came, they supposed that they would receive more, and they received also themselves each a denarius.

¹¹Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

¹¹And on receiving it they murmured against the master of the house,

¹²Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

¹²saying, These last have worked one hour, and thou hast made them equal to us, who have borne the burden of the day and the heat.

¹³Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

¹³But he answering said to one of them, [My] friend, I do not wrong thee. Didst thou not agree with me for a denarius?

¹⁴Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

¹⁴Take what is thine and go. But it is my will to give to this last even as to thee:

¹⁵Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

¹⁵is it not lawful for me to do what I will in my own affairs? Is thine eye evil because *I* am good?

¹⁶Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

¹⁶Thus shall the last be first, and the first last; for many are called ones, but few chosen ones.

¹⁷Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

¹⁷And Jesus, going up to Jerusalem, took the twelve disciples with [him] apart in the way, and said to them,

¹⁸Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

¹⁸Behold we go up to Jerusalem, and the Son of man will be delivered up to the chief priests and scribes, and they will condemn him to death;

¹⁹og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

¹⁹and they will deliver him up to the nations to mock and to scourge and to crucify, and the third day he shall rise again.

²⁰Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

²⁰Then came to him the mother of the sons of Zebedee, with her sons, doing homage, and asking something of him.

²¹Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

²¹And he said to her, What wilt thou? She says to him, Speak [the word] that these my two sons may sit, one on thy right hand and one on thy left in thy kingdom.

²²Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

²²And Jesus answering said, Ye know not what ye ask. Can ye drink the cup which *I* am about to drink? They say to him, We are able.

²³Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

²³[And] he says to them, Ye shall drink indeed my cup, but to sit on my right hand and on [my] left, is not mine to give, but to those for whom it is prepared of my Father.

²⁴Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

²⁴And the ten, having heard [of it], were indignant about the two brothers.

²⁵Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

²⁵But Jesus having called them to [him], said, Ye know that the rulers of the nations exercise lordship over them, and the great exercise authority over them.

²⁶Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

²⁶It shall not be thus amongst you, but whosoever will be great among you, shall be your servant;

²⁷og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

²⁷and whosoever will be first among you, let him be your bondman;

²⁸likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

²⁸as indeed the Son of man did not come to be served, but to serve, and to give his life a ransom for many.

²⁹Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

²⁹And as they went out from Jericho a great crowd followed him.

³⁰Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

³⁰And lo, two blind men, sitting by the wayside, having heard that Jesus was passing by, cried out saying, Have mercy on us, Lord, Son of David.

³¹Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

³¹But the crowd rebuked them, that they might be silent. But they cried out the more, saying, Have mercy on us, Lord, Son of David.

³²Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

³²And Jesus, having stopped, called them and said, What will ye that I shall do to you?

³³De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

³³They say to him, Lord, that our eyes may be opened.

³⁴Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

³⁴And Jesus, moved with compassion, touched their eyes; and immediately their eyes had sight restored to them, and they followed him.