¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

¹And Jesus answering spoke to them again in parables, saying,

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

²The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

³and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁴Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁵But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁶And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew [them].

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁷And [when] the king [heard of it he] was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁸Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

⁹go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹⁰And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹¹And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹²And he says to him, [My] friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁴For many are called ones, but few chosen ones.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁵Then went the Pharisees and held a council how they might ensnare him in speaking.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁶And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁷tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁸But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

¹⁹Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²⁰And he says to them, Whose [is] this image and superscription?

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²¹They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²²And when they heard [him], they wondered, and left him, and went away.

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²³On that day came to him Sadducees, who say there is no resurrection; and they demanded of him,

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁴saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁵Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁶In like manner also the second and the third, unto the seven.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁷And last of all the woman also died.

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁸In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

²⁹And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³⁰For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³¹But concerning the resurrection of the dead, have ye not read what was spoken to you by God, saying,

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³²*I* am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not God of [the] dead, but of [the] living.

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³³And when the crowds heard [it] they were astonished at his doctrine.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁴But the Pharisees, having heard that he had put the Sadducees to silence, were gathered together.

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁵And one of them, a lawyer, demanded, tempting him, and saying,

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁶Teacher, which is the great commandment in the law?

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁷And he said to him, Thou shalt love [the] Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy understanding.

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁸This is [the] great and first commandment.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

³⁹And [the] second is like it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴⁰On these two commandments the whole law and the prophets hang.

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴¹And the Pharisees being gathered together, Jesus demanded of them,

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴²saying, What think ye concerning the Christ? whose son is he? They say to him, David's.

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴³He says to them, How then does David in Spirit call him Lord, saying,

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁴The Lord said to my Lord, Sit on my right hand until I put thine enemies under thy feet?

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁵If therefore David call him Lord, how is he his son?

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

⁴⁶And no one was able to answer him a word, nor did any one dare from that day to question him any more.