1Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:
1Then Jesus spoke to the crowds and to his disciples,
2På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
2saying, The scribes and the Pharisees have set themselves down in Moses' seat:
3Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;
3all things therefore, whatever they may tell you, do and keep. But do not after their works, for they say and do not,
4de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.
4but bind burdens heavy and hard to bear, and lay them on the shoulders of men, but will not move them with their finger.
5Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,
5And all their works they do to be seen of men: for they make broad their phylacteries and enlarge the borders [of their garments],
6og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene
6and love the chief place in feasts and the first seats in the synagogues,
7og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.
7and salutations in the market-places, and to be called of men, Rabbi, Rabbi.
8Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.
8But *ye*, be not ye called Rabbi; for one is your instructor, and all *ye* are brethren.
9Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.
9And call not [any one] your father upon the earth; for one is your Father, he who is in the heavens.
10Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.
10Neither be called instructors, for one is your instructor, the Christ.
11Men den største blandt eder skal være eders tjener.
11But the greatest of you shall be your servant.
12Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
12And whoever shall exalt himself shall be humbled, and whoever shall humble himself shall be exalted.
13Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.
13But woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye shut up the kingdom of the heavens before men; for *ye* do not enter, nor do ye suffer those that are entering to go in.
14Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.
15Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye compass the sea and the dry [land] to make one proselyte, and when he is become [such], ye make him twofold more [the] son of hell than yourselves.
15Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!
16Woe to you, blind guides, who say, Whosoever shall swear by the temple, it is nothing; but whosoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor.
16Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!
17Fools and blind, for which is greater, the gold, or the temple which sanctifies the gold?
17I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?
18And, Whosoever shall swear by the altar, it is nothing; but whosoever shall swear by the gift that is upon it is a debtor.
18Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.
19[Fools and] blind ones, for which is greater, the gift, or the altar which sanctifies the gift?
19I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?
20He therefore that swears by the altar swears by it and by all things that are upon it.
20Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,
21And he that swears by the temple swears by it and by him that dwells in it.
21og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,
22And he that swears by heaven swears by the throne of God and by him that sits upon it.
22og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
23Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye pay tithes of mint and anise and cummin, and ye have left aside the weightier matters of the law, judgment and mercy and faith: these ye ought to have done and not have left those aside.
23Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
24Blind guides, who strain out the gnat, but drink down the camel.
24I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!
25Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye make clean the outside of the cup and of the dish, but within they are full of rapine and intemperance.
25Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!
26Blind Pharisee, make clean first the inside of the cup and of the dish, that their outside also may become clean.
26Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!
27Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye are like whited sepulchres, which appear beautiful outwardly, but within are full of dead men's bones and all uncleanness.
27Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!
28Thus also *ye*, outwardly ye appear righteous to men, but within are full of hypocrisy and lawlessness.
28Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.
29Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye build the sepulchres of the prophets and adorn the tombs of the just,
29Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:
30and ye say, If we had been in the days of our fathers we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.
30Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!
31So that ye bear witness of yourselves that ye are sons of those who slew the prophets:
31Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;
32and *ye*, fill ye up the measure of your fathers.
32fyll da også I eders fedres mål!
33Serpents, offspring of vipers, how should ye escape the judgment of hell?
33I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?
34Therefore, behold, *I* send unto you prophets, and wise men, and scribes; and [some] of them ye will kill and crucify, and [some] of them ye will scourge in your synagogues, and will persecute from city to city;
34Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,
35so that all righteous blood shed upon the earth should come upon *you*, from the blood of righteous Abel to the blood of Zacharias son of Barachias, whom ye slew between the temple and the altar.
35forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;
36Verily I say unto you, All these things shall come upon this generation.
36sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.
37Jerusalem, Jerusalem, [the city] that kills the prophets and stones those that are sent unto her, how often would I have gathered thy children as a hen gathers her chickens under her wings, and ye would not!
37Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
38Behold, your house is left unto you desolate;
38Se, eders hus skal lates eder øde.
39for I say unto you, Ye shall in no wise see me henceforth until ye say, Blessed [be] he that comes in the name of [the] Lord.
39For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!