¹Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

¹Then shall the kingdom of the heavens be made like to ten virgins that having taken their torches, went forth to meet the bridegroom.

²Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

²And five of them were prudent and five foolish.

³de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

³They that were foolish took their torches and did not take oil with them;

⁴men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

⁴but the prudent took oil in their vessels with their torches.

⁵Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

⁵Now the bridegroom tarrying, they all grew heavy and slept.

⁶Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

⁶But in [the] middle of [the] night there was a cry, Behold, the bridegroom; go forth to meet him.

⁷Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

⁷Then all those virgins arose and trimmed their torches.

⁸Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

⁸And the foolish said to the prudent, Give us of your oil, for our torches are going out.

⁹Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

⁹But the prudent answered saying, [We cannot,] lest it might not suffice for us and for you. Go rather to those that sell, and buy for yourselves.

¹⁰Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

¹⁰But as they went away to buy, the bridegroom came, and the [ones that were] ready went in with him to the wedding feast, and the door was shut.

¹¹Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

¹¹Afterwards come also the rest of the virgins, saying, Lord, Lord, open to us;

¹²Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

¹²but he answering said, Verily I say unto you, I do not know you.

¹³Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

¹³Watch therefore, for ye know not the day nor the hour.

¹⁴For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

¹⁴For [it is] as [if] a man going away out of a country called his own bondmen and delivered to them his substance.

¹⁵og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

¹⁵And to one he gave five talents, to another two, and to another one; to each according to his particular ability, and immediately went away out of the country.

¹⁶Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

¹⁶And he that had received the five talents went and trafficked with them, and made five other talents.

¹⁷Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

¹⁷In like manner also he that [had received] the two, [he also] gained two others.

¹⁸Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

¹⁸But he that had received the one went and dug in the earth, and hid the money of his lord.

¹⁹Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

¹⁹And after a long time the lord of those bondmen comes and reckons with them.

²⁰Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

²⁰And he that had received the five talents came to [him] and brought five other talents, saying, [My] lord, thou deliveredst me five talents; behold, I have gained five other talents besides them.

²¹Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²¹His lord said to him, Well, good and faithful bondman, thou wast faithful over a few things, I will set thee over many things: enter into the joy of thy lord.

²²Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

²²And he also that had received the two talents came to [him] and said, [My] lord, thou deliveredst me two talents; behold, I have gained two other talents besides them.

²³Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²³His lord said to him, Well, good and faithful bondman, thou wast faithful over a few things, I will set thee over many things: enter thou into the joy of thy lord.

²⁴Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

²⁴And he also that had received the one talent coming to [him] said, [My] lord, I knew thee that thou art a hard man, reaping where thou hadst not sowed, and gathering from where thou hadst not scattered,

²⁵derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

²⁵and being afraid I went away and hid thy talent in the earth; behold, thou hast that which is thine.

²⁶Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

²⁶And his lord answering said to him, Wicked and slothful bondman, thou knewest that I reap where I had not sowed, and gather from where I had not scattered;

²⁷derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

²⁷thou oughtest then to have put my money to the money-changers, and when I came I should have got what is mine with interest.

²⁸Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

²⁸Take therefore the talent from him, and give it to him that has the ten talents:

²⁹For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

²⁹for to every one that has shall be given, and he shall be in abundance; but from him that has not, that even which he has shall be taken from him.

³⁰Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

³⁰And cast out the useless bondman into the outer darkness; there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

³¹Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

³¹But when the Son of man comes in his glory, and all the angels with him, then shall he sit down upon his throne of glory,

³²Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

³²and all the nations shall be gathered before him; and he shall separate them from one another, as the shepherd separates the sheep from the goats;

³³og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

³³and he will set the sheep on his right hand, and the goats on [his] left.

³⁴Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

³⁴Then shall the King say to those on his right hand, Come, blessed of my Father, inherit the kingdom prepared for you from [the] world's foundation:

³⁵For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

³⁵for I hungered, and ye gave me to eat; I thirsted, and ye gave me to drink; I was a stranger, and ye took me in;

³⁶jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

³⁶naked, and ye clothed me; I was ill, and ye visited me; I was in prison, and ye came to me.

³⁷Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

³⁷Then shall the righteous answer him saying, Lord, when saw we thee hungering, and nourished thee; or thirsting, and gave thee to drink?

³⁸Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

³⁸and when saw we thee a stranger, and took thee in; or naked, and clothed thee?

³⁹Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

³⁹and when saw we thee ill, or in prison, and came to thee?

⁴⁰Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

⁴⁰And the King answering shall say to them, Verily, I say to you, Inasmuch as ye have done it to one of the least of these my brethren, ye have done it to me.

⁴¹Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

⁴¹Then shall he say also to those on the left, Go from me, cursed, into eternal fire, prepared for the devil and his angels:

⁴²For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

⁴²for I hungered, and ye gave me not to eat; I thirsted, and ye gave me not to drink;

⁴³jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

⁴³I was a stranger, and ye took me not in; naked, and ye did not clothe me; ill, and in prison, and ye did not visit me.

⁴⁴Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

⁴⁴Then shall *they* also answer saying, Lord, when saw we thee hungering, or thirsting, or a stranger, or naked, or ill, or in prison, and have not ministered to thee?

⁴⁵Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

⁴⁵Then shall he answer them saying, Verily I say to you, Inasmuch as ye have not done it to one of these least, neither have ye done it to me.

⁴⁶Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

⁴⁶And these shall go away into eternal punishment, and the righteous into life eternal.