¹Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

¹And when it was morning all the chief priests and the elders of the people took counsel against Jesus so that they might put him to death.

²og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

²And having bound him they led him away, and delivered him up to Pontius Pilate, the governor.

³Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

³Then Judas, who delivered him up, seeing that he had been condemned, filled with remorse, returned the thirty pieces of silver to the chief priests and the elders,

⁴Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

⁴saying, I have sinned [in] having delivered up guiltless blood. But they said, What is that to us? see *thou* [to that].

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

⁵And having cast down the pieces of silver in the temple, he left the place, and went away and hanged himself.

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

⁶And the chief priests took the pieces of silver and said, It is not lawful to cast them into the Corban, since it is [the] price of blood.

⁷Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

⁷And having taken counsel, they bought with them the field of the potter for a burying-ground for strangers.

⁸Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

⁸Wherefore that field has been called Blood-field unto this day.

⁹Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

⁹Then was fulfilled that which was spoken through Jeremias the prophet, saying, And I took the thirty pieces of silver, the price of him that was set a price on, whom [they who were] of the sons of Israel had set a price on,

¹⁰og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

¹⁰and they gave them for the field of the potter, according as [the] Lord commanded me.

¹¹Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

¹¹But Jesus stood before the governor. And the governor questioned him, saying, Art *thou* the King of the Jews? And Jesus said to him, Thou sayest.

¹²Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

¹²And when he was accused of the chief priests and the elders, he answered nothing.

¹³Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

¹³Then says Pilate to him, Hearest thou not how many things they witness against thee?

¹⁴Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

¹⁴And he answered him not so much as one word, so that the governor wondered exceedingly.

¹⁵Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

¹⁵Now at [the] feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whom they would.

¹⁶Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

¹⁶And they had then a notable prisoner, named Barabbas.

¹⁷Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

¹⁷They therefore being gathered together, Pilate said to them, Whom will ye that I release to you, Barabbas, or Jesus who is called Christ?

¹⁸For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

¹⁸For he knew that they had delivered him up through envy.

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

¹⁹But, as he was sitting on the judgment-seat, his wife sent to him, saying, Have thou nothing to do with that righteous [man]; for I have suffered to-day many things in a dream because of him.

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

²⁰But the chief priests and the elders persuaded the crowds that they should beg for Barabbas, and destroy Jesus.

²¹Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

²¹And the governor answering said to them, Which of the two will ye that I release unto you? And they said, Barabbas.

²²Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

²²Pilate says to them, What then shall I do with Jesus, who is called Christ? They all say, Let him be crucified.

²³Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

²³And the governor said, What evil then has he done? But they cried more than ever, saying, Let him be crucified.

²⁴Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

²⁴And Pilate, seeing that it availed nothing, but that rather a tumult was arising, having taken water, washed his hands before the crowd, saying, I am guiltless of the blood of this righteous one: see *ye* [to it].

²⁵Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁵And all the people answering said, His blood [be] on us and on our children.

²⁶Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

²⁶Then he released to them Barabbas; but Jesus, having scourged [him], he delivered up that he might be crucified.

²⁷Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

²⁷Then the soldiers of the governor, having taken Jesus with [them] to the praetorium, gathered against him the whole band,

²⁸Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

²⁸and having taken off his garment, put on him a scarlet cloak;

²⁹og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

²⁹and having woven a crown out of thorns, they put it on his head, and a reed in his right hand; and, bowing the knee before him, they mocked him, saying, Hail, King of the Jews!

³⁰Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

³⁰And having spit upon him, they took the reed and beat [him] on his head.

³¹Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

³¹And when they had mocked him, they took the cloak off him, and put his own clothes on him, and led him away to crucify.

³²Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

³²And as they went forth they found a man of Cyrene, Simon by name; him they compelled to go [with them] that he might bear his cross.

³³Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

³³And having come to a place called Golgotha, which means Place of a skull,

³⁴gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

³⁴they gave to him to drink vinegar mingled with gall; and having tasted [it], he would not drink.

³⁵De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

³⁵And having crucified him, they parted his clothes amongst [themselves], casting lots.

³⁶og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁶And sitting down, they kept guard over him there.

³⁷Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁷And they set up over his head his accusation written: This is Jesus, the King of the Jews.

³⁸Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

³⁸Then are crucified with him two robbers, one on the right hand and one on the left.

³⁹Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

³⁹But the passers-by reviled him, shaking their heads

⁴⁰Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴⁰and saying, Thou that destroyest the temple and buildest it in three days, save thyself. If thou art Son of God, descend from the cross.

⁴¹Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

⁴¹[And] in like manner the chief priests also, mocking, with the scribes and elders, said,

⁴²Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

⁴²He saved others, himself he cannot save. He is King of Israel: let him descend now from the cross, and we will believe on him.

⁴³Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

⁴³He trusted upon God; let him save him now if he will [have] him. For he said, I am Son of God.

⁴⁴På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

⁴⁴And the robbers also who had been crucified with him cast the same reproaches on him.

⁴⁵Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

⁴⁵Now from [the] sixth hour there was darkness over the whole land until [the] ninth hour;

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

⁴⁶but about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?

⁴⁷Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

⁴⁷And some of those who stood there, when they heard [it], said, This [man] calls for Elias.

⁴⁸Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

⁴⁸And immediately one of them running and getting a sponge, having filled [it] with vinegar and fixed [it] on a reed, gave him to drink.

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

⁴⁹But the rest said, Let be; let us see if Elias comes to save him.

⁵⁰Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

⁵⁰And Jesus, having again cried with a loud voice, gave up the ghost.

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

⁵¹And lo, the veil of the temple was rent in two from the top to the bottom, and the earth was shaken, and the rocks were rent,

⁵²og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

⁵²and the tombs were opened; and many bodies of the saints fallen asleep arose,

⁵³og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

⁵³and going out of the tombs after his arising, entered into the holy city and appeared unto many.

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

⁵⁴But the centurion, and they who were with him on guard over Jesus, seeing the earthquake and the things that took place, feared greatly, saying, Truly this [man] was Son of God.

⁵⁵Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

⁵⁵And there were there many women beholding from afar off, who had followed Jesus from Galilee ministering to him,

⁵⁶blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

⁵⁶among whom was Mary of Magdala, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of the sons of Zebedee.

⁵⁷Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

⁵⁷Now when even was come there came a rich man of Arimathaea, his name Joseph, who also himself was a disciple to Jesus.

⁵⁸han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

⁵⁸*He*, going to Pilate, begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be given up.

⁵⁹Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

⁵⁹And Joseph having got the body, wrapped it in a clean linen cloth,

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

⁶⁰and laid it in his new tomb which he had hewn in the rock; and having rolled a great stone to the door of the tomb, went away.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

⁶¹But Mary of Magdala was there, and the other Mary, sitting opposite the sepulchre.

⁶²Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

⁶²Now on the morrow, which is after the preparation, the chief priests and the Pharisees came together to Pilate,

⁶³og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

⁶³saying, Sir, we have called to mind that that deceiver said when he was still alive, After three days I arise.

⁶⁴Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

⁶⁴Command therefore that the sepulchre be secured until the third day, lest his disciples should come and steal him away, and say to the people, He is risen from the dead; and the last error shall be worse than the first.

⁶⁵Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

⁶⁵And Pilate said to them, Ye have a watch: go, secure it as well as ye know how.

⁶⁶De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.

⁶⁶And they went and secured the sepulchre, having sealed the stone, with the watch [besides].