¹Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

¹And going on board the ship, he passed over and came to his own city.

²Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

²And behold, they brought to him a paralytic, laid upon a bed; and Jesus, seeing their faith, said to the paralytic, Be of good courage, child; thy sins are forgiven.

³Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

³And behold, certain of the scribes said to themselves, This [man] blasphemes.

⁴Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

⁴And Jesus, seeing their thoughts, said, Why do *ye* think evil things in your hearts?

⁵For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

⁵For which is easier: to say, Thy sins are forgiven; or to say, Rise up and walk?

⁶Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

⁶But that ye may know that the Son of man has power on earth to forgive sins, (then he says to the paralytic,) Rise up, take up thy bed and go to thy house.

⁷Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

⁷And he rose up and went to his house.

⁸Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

⁸But the crowds seeing [it], were in fear, and glorified God who gave such power to men.

⁹Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

⁹And Jesus, passing on thence, saw a man sitting at the tax-office, called Matthew, and says to him, Follow me. And he rose up and followed him.

¹⁰Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

¹⁰And it came to pass, as he lay at table in the house, that behold, many tax-gatherers and sinners came and lay at table with Jesus and his disciples.

¹¹Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

¹¹And the Pharisees seeing [it], said to his disciples, Why does your teacher eat with tax-gatherers and sinners?

¹²Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

¹²But [Jesus] hearing it, said, They that are strong have not need of a physician, but those that are ill.

¹³Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹³But go and learn what [that] is -- I will have mercy and not sacrifice; for I have not come to call righteous [men] but sinners.

¹⁴Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

¹⁴Then come to him the disciples of John, saying, Why do we and the Pharisees often fast, but thy disciples fast not?

¹⁵Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

¹⁵And Jesus said to them, Can the sons of the bridechamber mourn so long as the bridegroom is with them? But days will come when the bridegroom will have been taken away from them, and then they will fast.

¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

¹⁶But no one puts a patch of new cloth on an old garment, for its filling up takes from the garment and a worse rent takes place.

¹⁷Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

¹⁷Nor do men put new wine into old skins, otherwise the skins burst and the wine is poured out, and the skins will be destroyed; but they put new wine into new skins, and both are preserved together.

¹⁸Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

¹⁸As he spoke these things to them, behold, a ruler coming in did homage to him, saying, My daughter has by this died; but come and lay thy hand upon her and she shall live.

¹⁹Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

¹⁹And Jesus rose up and followed him, and [so did] his disciples.

²⁰Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

²⁰And behold, a woman, who had had a bloody flux [for] twelve years, came behind and touched the hem of his garment;

²¹for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

²¹for she said within herself, If I should only touch his garment I shall be healed.

²²Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

²²But Jesus turning and seeing her, said, Be of good courage, daughter; thy faith has healed thee. And the woman was healed from that hour.

²³Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

²³And when Jesus was come to the house of the ruler, and saw the flute-players and the crowd making a tumult,

²⁴Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

²⁴he said, Withdraw, for the damsel is not dead, but sleeps. And they derided him.

²⁵Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

²⁵But when the crowd had been put out, he went in and took her hand; and the damsel rose up.

²⁶Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

²⁶And the fame of it went out into all that land.

²⁷Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

²⁷And as Jesus passed on thence, two blind [men] followed him, crying and saying, Have mercy on us, Son of David.

²⁸Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

²⁸And when he was come to the house, the blind [men] came to him. And Jesus says to them, Do ye believe that I am able to do this? They say to him, Yea, Lord.

²⁹Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

²⁹Then he touched their eyes, saying, According to your faith, be it unto you.

³⁰Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

³⁰And their eyes were opened; and Jesus charged them sharply, saying, See, let no man know it.

³¹Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

³¹But they, when they were gone out, spread his name abroad in all that land.

³²Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

³²But as these were going out, behold, they brought to him a dumb man possessed by a demon.

³³Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

³³And the demon having been cast out, the dumb spake. And the crowds were astonished, saying, It has never been seen thus in Israel.

³⁴Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

³⁴But the Pharisees said, He casts out the demons through the prince of the demons.

³⁵Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

³⁵And Jesus went round all the cities and the villages, teaching in their synagogues, and preaching the glad tidings of the kingdom, and healing every disease and every bodily weakness.

³⁶Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

³⁶But when he saw the crowds he was moved with compassion for them, because they were harassed, and cast away as sheep not having a shepherd.

³⁷Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

³⁷Then saith he to his disciples, The harvest [is] great and the workmen [are] few;

³⁸bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

³⁸supplicate therefore the Lord of the harvest, that he send forth workmen unto his harvest.