1En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
1{A Prayer of the afflicted, when he is overwhelmed, and poureth out his complaint before Jehovah.} Jehovah, hear my prayer, and let my cry come unto thee.
2Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2Hide not thy face from me: in the day of my trouble, incline thine ear unto me; in the day I call, answer me speedily.
3Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3For my days are consumed like smoke, and my bones are burned as a firebrand.
4For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4My heart is smitten and withered like grass; yea, I have forgotten to eat my bread.
5Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5By reason of the voice of my groaning, my bones cleave to my flesh.
6For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6I am become like the pelican of the wilderness, I am as an owl in desolate places;
7Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7I watch, and am like a sparrow alone upon the housetop.
8Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8Mine enemies reproach me all the day; they that are mad against me swear by me.
9Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}
9For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping,
10For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10Because of thine indignation and thy wrath; for thou hast lifted me up, and cast me down.
11for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11My days are like a lengthened-out shadow, and I, I am withered like grass.
12Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12But thou, Jehovah, abidest for ever, and thy memorial from generation to generation.
13Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13*Thou* wilt rise up, thou wilt have mercy upon Zion: for it is the time to be gracious to her, for the set time is come.
14Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14For thy servants take pleasure in her stones, and favour her dust.
15For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15And the nations shall fear the name of Jehovah, and all the kings of the earth thy glory.
16Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16When Jehovah shall build up Zion, he will appear in his glory.
17For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17He will regard the prayer of the destitute one, and not despise their prayer.
18Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18This shall be written for the generation to come; and a people that shall be created shall praise Jah:
19Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19For he hath looked down from the height of his sanctuary; from the heavens hath Jehovah beheld the earth,
20For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20To hear the groaning of the prisoner, to loose those that are appointed to die;
21for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21That the name of Jehovah may be declared in Zion, and his praise in Jerusalem,
22forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22When the peoples shall be gathered together, and the kingdoms, to serve Jehovah.
23når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23He weakened my strength in the way, he shortened my days.
24Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24I said, My ùGod, take me not away in the midst of my days! ... Thy years are from generation to generation.
25Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25Of old hast thou founded the earth, and the heavens are the work of thy hands:
26Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26*They* shall perish, but *thou* continuest; and all of them shall grow old as a garment: as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed.
27De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27But thou art the Same, and thy years shall have no end.
28men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28The children of thy servants shall abide, and their seed shall be established before thee.
29Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.