1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
1{[A Psalm] of David.} Bless Jehovah, O my soul; and all that is within me, [bless] his holy name!
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
2Bless Jehovah, O my soul, and forget not all his benefits:
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
3Who forgiveth all thine iniquities, who healeth all thy diseases;
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
4Who redeemeth thy life from the pit, who crowneth thee with loving-kindness and tender mercies;
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
5Who satisfieth thine old age with good [things]; thy youth is renewed like the eagle's.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
6Jehovah executeth righteousness and justice for all that are oppressed.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
7He made known his ways unto Moses, his acts unto the children of Israel.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
8Jehovah is merciful and gracious, slow to anger, and abundant in loving-kindness.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
9He will not always chide, neither will he keep [his anger] for ever.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
10He hath not dealt with us according to our sins, nor rewarded us according to our iniquities.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
11For as the heavens are high above the earth, so great is his loving-kindness toward them that fear him.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
12As far as the east is from the west, so far hath he removed our transgressions from us.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
13As a father pitieth [his] children, so Jehovah pitieth them that fear him.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
14For himself knoweth our frame; he remembereth that we are dust.
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
15As for man, his days are as grass; as a flower of the field, so he flourisheth:
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
16For the wind passeth over it, and it is gone, and the place thereof knoweth it no more.
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
17But the loving-kindness of Jehovah is from everlasting and to everlasting, upon them that fear him, and his righteousness unto children's children,
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
18To such as keep his covenant and to those that remember his precepts to do them.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
19Jehovah hath established his throne in the heavens, and his kingdom ruleth over all.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
20Bless Jehovah, ye his angels, mighty in strength, that execute his word, hearkening unto the voice of his word.
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
21Bless Jehovah, all ye his hosts; ye ministers of his that do his will.
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
22Bless Jehovah, all his works, in all places of his dominion. Bless Jehovah, O my soul!