¹Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

¹Bless Jehovah, O my soul! Jehovah my God, thou art very great; thou art clothed with majesty and splendour;

²Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

²Covering thyself with light as with a garment, stretching out the heavens like a tent-curtain; --

³han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

³Who layeth the beams of his upper chambers in the waters, who maketh clouds his chariot, who walketh upon the wings of the wind;

⁴Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

⁴Who maketh his angels spirits; his ministers a flame of fire.

⁵Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁵He laid the earth upon its foundations: it shall not be removed for ever.

⁶Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁶Thou hadst covered it with the deep, as with a vesture; the waters stood above the mountains:

⁷For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

⁷At thy rebuke they fled, at the voice of thy thunder they hasted away; --

⁸De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

⁸The mountains rose, the valleys sank, unto the place which thou hadst founded for them; --

⁹En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

⁹Thou hast set a bound which they may not pass over, that they turn not again to cover the earth.

¹⁰Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

¹⁰He sendeth the springs into the valleys: they run among the mountains;

¹¹De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

¹¹They give drink to every beast of the field; the wild asses quench their thirst.

¹²Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

¹²The birds of heaven dwell by them; they give forth their voice from among the branches.

¹³Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

¹³He watereth the mountains from his upper-chambers: the earth is satisfied with the fruit of thy works.

¹⁴Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

¹⁴He maketh the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man; bringing forth bread out of the earth,

¹⁵Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

¹⁵And wine which gladdeneth the heart of man; making [his] face shine with oil; and with bread he strengtheneth man's heart.

¹⁶Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

¹⁶The trees of Jehovah are satisfied, the cedars of Lebanon, which he hath planted,

¹⁷der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

¹⁷Where the birds make their nests; [as for] the stork, the fir trees are her house.

¹⁸De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁸The high mountains are for the wild goats; the cliffs, a refuge for the rock-badgers.

¹⁹Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

¹⁹He made the moon for seasons: the sun knoweth its going down.

²⁰Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

²⁰Thou makest darkness, and it is night, wherein all the beasts of the forest creep forth:

²¹De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

²¹The young lions roar after the prey, and to seek their food from ùGod.

²²Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

²²The sun ariseth, they retreat, and lay them down in their dens.

²³Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

²³Man goeth forth unto his work, and to his labour until the evening.

²⁴Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

²⁴How manifold are thy works, O Jehovah! in wisdom hast thou made them all: the earth is full of thy riches.

²⁵Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

²⁵Yonder is the great and wide sea: therein are moving things innumerable, living creatures small and great.

²⁶Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

²⁶There go the ships; [there] that leviathan, which thou hast formed to play therein.

²⁷Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

²⁷These all look unto thee, that thou mayest give their food in its season:

²⁸Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

²⁸That thou givest unto them, they gather; thou openest thy hand, they are filled with good.

²⁹Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

²⁹Thou hidest thy face, they are troubled; thou takest away their breath, they expire and return to their dust.

³⁰Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³⁰Thou sendest forth thy spirit, they are created, and thou renewest the face of the earth.

³¹Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

³¹The glory of Jehovah will endure for ever; Jehovah will rejoice in his works.

³²Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

³²He looketh on the earth, and it trembleth; he toucheth the mountains, and they smoke.

³³Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

³³I will sing unto Jehovah as long as I live; I will sing psalms to my God while I have my being.

³⁴Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

³⁴My meditation shall be pleasant unto him; I will rejoice in Jehovah.

³⁵Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}

³⁵Sinners shall be consumed out of the earth, and the wicked shall be no more. Bless Jehovah, O my soul. Hallelujah!