1En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
1{A Song of degrees.} Out of the depths do I call upon thee, Jehovah.
2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
2Lord, hear my voice; let thine ears be attentive to the voice of my supplication.
3Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
3If thou, Jah, shouldest mark iniquities, Lord, who shall stand?
4For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
4But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
5I wait for Jehovah; my soul doth wait, and in his word do I hope.
6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
6My soul [waiteth] for the Lord more than the watchers [wait] for the morning, [more than] the watchers for the morning.
7Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
7Let Israel hope in Jehovah, because with Jehovah there is loving-kindness, and with him is plenteous redemption;
8og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
8And he will redeem Israel from all his iniquities.