¹Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}

¹{To the chief Musician. Upon Aijeleth-Shahar. A Psalm of David.} My ùGod, my ùGod, why hast thou forsaken me? [why art thou] far from my salvation, from the words of my groaning?

²Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

²My God, I cry by day, and thou answerest not; and by night, and there is no rest for me:

³Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

³And thou art holy, thou that dwellest amid the praises of Israel.

⁴Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

⁴Our fathers confided in thee: they confided, and thou didst deliver them.

⁵Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

⁵They cried unto thee, and were delivered; they confided in thee, and were not confounded.

⁶Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

⁶But I am a worm, and no man; a reproach of men, and the despised of the people.

⁷Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

⁷All they that see me laugh me to scorn; they shoot out the lip, they shake the head, [saying:]

⁸Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

⁸Commit it to Jehovah -- let him rescue him; let him deliver him, because he delighteth in him!

⁹Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

⁹But thou art he that took me out of the womb; thou didst make me trust, upon my mother's breasts.

¹⁰Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

¹⁰I was cast upon thee from the womb; thou art my ùGod from my mother's belly.

¹¹På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

¹¹Be not far from me, for trouble is near; for there is none to help.

¹²Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

¹²Many bulls have encompassed me; Bashan's strong ones have beset me round.

¹³Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

¹³They gape upon me with their mouth, [as] a ravening and a roaring lion.

¹⁴De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

¹⁴I am poured out like water, and all my bones are out of joint: my heart is become like wax; it is melted in the midst of my bowels.

¹⁵Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

¹⁵My strength is dried up like a potsherd, and my tongue cleaveth to my palate; and thou hast laid me in the dust of death.

¹⁶Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

¹⁶For dogs have encompassed me; an assembly of evil-doers have surrounded me: they pierced my hands and my feet.

¹⁷For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

¹⁷I may count all my bones. They look, they stare upon me;

¹⁸Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

¹⁸They part my garments among them, and cast lots upon my vesture.

¹⁹De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

¹⁹But thou, Jehovah, be not far [from me]; O my strength, haste thee to help me.

²⁰Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

²⁰Deliver my soul from the sword; my only one from the power of the dog;

²¹Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}

²¹Save me from the lion's mouth. Yea, from the horns of the buffaloes hast thou answered me.

²²Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

²²I will declare thy name unto my brethren, in the midst of the congregation will I praise thee.

²³Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

²³Ye that fear Jehovah, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and revere him, all ye the seed of Israel.

²⁴I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

²⁴For he hath not despised nor abhorred the affliction of the afflicted; neither hath he hid his face from him: but when he cried unto him, he heard.

²⁵For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

²⁵My praise is from thee, in the great congregation; I will pay my vows before them that fear him.

²⁶Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

²⁶The meek shall eat and be satisfied; they shall praise Jehovah that seek him: your heart shall live for ever.

²⁷De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

²⁷All the ends of the earth shall remember and turn unto Jehovah, and all the families of the nations shall worship before thee:

²⁸Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

²⁸For the kingdom is Jehovah's, and he ruleth among the nations.

²⁹For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

²⁹All the fat ones of the earth shall eat and worship; all they that go down to the dust shall bow before him, and he that cannot keep alive his own soul.

³⁰Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

³⁰A seed shall serve him; it shall be accounted to the Lord for a generation.

³¹Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

³¹They shall come, and shall declare his righteousness unto a people that shall be born, that he hath done [it].

³²De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.