1Til sangmesteren; en salme av David.
1{To the chief Musician. A Psalm of David.} In thee, Jehovah, do I trust; let me never be ashamed: deliver me in thy righteousness.
2Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2Incline thine ear to me, deliver me speedily; be a strong rock to me, a house of defence to save me.
3Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3For thou art my rock and my fortress; and, for thy name's sake, thou wilt lead me and guide me.
4For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4Draw me out of the net that they have hidden for me; for thou art my strength.
5Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5Into thy hand I commit my spirit: thou hast redeemed me, Jehovah, [thou] ùGod of truth.
6I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6I have hated them that observe lying vanities; and as for me, I have confided in Jehovah.
7Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7I will be glad and rejoice in thy loving-kindness, for thou hast seen mine affliction; thou hast known the troubles of my soul,
8Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8And hast not shut me up into the hand of the enemy: thou hast set my feet in a large place.
9du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9Be gracious unto me, Jehovah, for I am in trouble: mine eye wasteth away with vexation, my soul and my belly.
10Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10For my life is spent with sorrow, and my years with sighing; my strength faileth through mine iniquity, and my bones are wasted.
11For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11More than to all mine oppressors, I am become exceedingly a reproach, even to my neighbours, and a fear to mine acquaintance: they that see me without flee from me.
12For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12I am forgotten in [their] heart as a dead man; I am become like a broken vessel.
13Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13For I have heard the slander of many -- terror on every side -- when they take counsel together against me: they plot to take away my life.
14For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14But I confided in thee, Jehovah; I said, thou art my God.
15Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15My times are in thy hand: deliver me from the hand of mine enemies, and from my persecutors.
16I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}
16Make thy face to shine upon thy servant; save me in thy loving-kindness.
17La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17Jehovah, let me not be ashamed; for I have called upon thee: let the wicked be ashamed, let them be silent in Sheol.
18Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
18Let the lying lips become dumb, which speak insolently against the righteous in pride and contempt.
19La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19[Oh] how great is thy goodness, which thou hast laid up for them that fear thee, [which] thou hast wrought for them that trust in thee, before the sons of men!
20Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20Thou keepest them concealed in the secret of thy presence from the conspiracies of man; thou hidest them in a pavilion from the strife of tongues.
21Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21Blessed be Jehovah; for he hath shewn me wondrously his loving-kindness in a strong city.
22Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22As for me, I said in my haste, I am cut off from before thine eyes; nevertheless thou heardest the voice of my supplications when I cried unto thee.
23Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23Love Jehovah, all ye his saints. Jehovah preserveth the faithful, and plentifully requiteth the proud doer.
24Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24Be strong, and let your heart take courage, all ye that hope in Jehovah.
25Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!