¹Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

¹{[A Psalm] of David.} Strive, O Jehovah, with them that strive with me; fight against them that fight against me:

²Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

²Take hold of shield and buckler, and stand up for my help;

³Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

³And draw out the spear, and stop [the way] against my pursuers: say unto my soul, I am thy salvation.

⁴La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

⁴Let them be put to shame and confounded that seek after my life; let them be turned backward and brought to confusion that devise my hurt:

⁵La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

⁵Let them be as chaff before the wind, and let the angel of Jehovah drive [them] away;

⁶La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

⁶Let their way be dark and slippery, and let the angel of Jehovah pursue them.

⁷For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.}

⁷For without cause have they hidden for me their net [in] a pit; without cause they have digged [it] for my soul.

⁸La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

⁸Let destruction come upon him unawares, and let his net which he hath hidden catch himself: for destruction let him fall therein.

⁹Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

⁹And my soul shall be joyful in Jehovah; it shall rejoice in his salvation.

¹⁰alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

¹⁰All my bones shall say, Jehovah, who is like unto thee, who deliverest the afflicted from one stronger than he, yea, the afflicted and the needy from him that spoileth him!

¹¹Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

¹¹Unrighteous witnesses rise up; they lay to my charge things which I know not.

¹²De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

¹²They reward me evil for good, [to] the bereavement of my soul.

¹³Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.}

¹³But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth; I chastened my soul with fasting, and my prayer returned into mine own bosom:

¹⁴Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

¹⁴I behaved myself as though [he had been] a friend, a brother to me; I bowed down in sadness, as one that mourneth [for] a mother.

¹⁵Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.}

¹⁵But at my halting they rejoiced, and gathered together: the slanderers gathered themselves together against me, and I knew [it] not; they did tear [me], and ceased not:

¹⁶Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

¹⁶With profane jesters for bread, they have gnashed their teeth against me.

¹⁷Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

¹⁷Lord, how long wilt thou look on? Rescue my soul from their destructions, my only one from the young lions.

¹⁸Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

¹⁸I will give thee thanks in the great congregation; I will praise thee among much people.

¹⁹La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

¹⁹Let not them that are wrongfully mine enemies rejoice over me; let them not wink with the eye that hate me without cause.

²⁰For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

²⁰For they speak not peace; and they devise deceitful words against the quiet in the land.

²¹Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

²¹And they opened their mouth wide against me; they said, Aha! aha! our eye hath seen [it].

²²Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

²²Thou hast seen [it], Jehovah: keep not silence; O Lord, be not far from me.

²³Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

²³Stir up thyself, and awake for my right, for my cause, my God and Lord!

²⁴Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

²⁴Judge me, Jehovah my God, according to thy righteousness, and let them not rejoice over me.

²⁵La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

²⁵Let them not say in their heart, Aha! so would we have it. Let them not say, We have swallowed him up.

²⁶La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

²⁶Let them be ashamed and brought to confusion together that rejoice at mine adversity; let them be clothed with shame and dishonour that magnify themselves against me.

²⁷La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

²⁷Let them exult and rejoice that delight in my righteousness; and let them say continually, Jehovah be magnified, who delighteth in the prosperity of his servant.

²⁸Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

²⁸And my tongue shall talk of thy righteousness, [and] of thy praise, all the day.