¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

¹{To the chief Musician. Of the sons of Korah. An instruction.} O God, with our ears have we heard, our fathers have told us, the work thou wroughtest in their days, in the days of old:

²Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

²Thou, by thy hand, didst dispossess the nations, but them thou didst plant; thou didst afflict the peoples, but them didst thou cause to spread out.

³Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

³For not by their own sword did they take possession of the land, neither did their own arm save them; but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst delight in them.

⁴For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁴Thou thyself art my king, O God: command deliverance for Jacob.

⁵Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁵Through thee will we push down our adversaries; through thy name will we tread them under that rise up against us.

⁶Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁶For I will not put confidence in my bow, neither shall my sword save me.

⁷For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁷For thou hast saved us from our adversaries, and hast put them to shame that hate us.

⁸men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁸In God will we boast all the day, and we will praise thy name for ever. Selah.

⁹Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

⁹But thou hast cast off, and put us to confusion, and dost not go forth with our armies;

¹⁰Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹⁰Thou hast made us to turn back from the adversary, and they that hate us spoil for themselves;

¹¹Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹¹Thou hast given us over like sheep [appointed] for meat, and hast scattered us among the nations;

¹²Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹²Thou hast sold thy people for nought, and hast not increased [thy wealth] by their price;

¹³Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹³Thou makest us a reproach to our neighbours, a mockery and a derision for them that are round about us;

¹⁴Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁴Thou makest us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.

¹⁵Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁵All the day my confusion is before me, and the shame of my face hath covered me,

¹⁶Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁶Because of the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and the avenger.

¹⁷når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁷All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely against thy covenant:

¹⁸Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁸Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy path;

¹⁹Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

¹⁹Though thou hast crushed us in the place of jackals, and covered us with the shadow of death.

²⁰så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²⁰If we had forgotten the name of our God, and stretched out our hands to a strange ùgod,

²¹Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²¹Would not God search this out? for he knoweth the secrets of the heart.

²²skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²²But for thy sake are we killed all the day long; we are reckoned as sheep for slaughter.

²³Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²³Awake, why sleepest thou, Lord? arise, cast [us] not off for ever.

²⁴Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁴Wherefore hidest thou thy face, [and] forgettest our affliction and our oppression?

²⁵Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁵For our soul is bowed down to the dust; our belly cleaveth unto the earth.

²⁶For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁶Rise up for our help, and redeem us for thy loving-kindness' sake.

²⁷Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!