¹Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}

¹{To the chief Musician. 'Destroy not.' Of David. Michtam; when Saul sent, and they watched the house to kill him.} Deliver me from mine enemies, O my God; secure me on high from them that rise up against me.

²Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,

²Deliver me from the workers of iniquity, and save me from men of blood.

³fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!

³For behold, they lie in wait for my soul; strong ones are gathered against me: not for my transgression, nor for my sin, O Jehovah.

⁴For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!

⁴They run and prepare themselves without [my] fault: awake to meet me, and behold.

⁵Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!

⁵Yea, do thou, Jehovah, the God of hosts, the God of Israel, arise to visit all the nations: be not gracious to any plotters of iniquity. Selah.

⁶Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.

⁶They return in the evening; they howl like a dog, and go round about the city:

⁷De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

⁷Behold, they belch out with their mouth; swords are in their lips: for who [say they] doth hear?

⁸Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?

⁸But thou, Jehovah, wilt laugh at them; thou wilt have all the nations in derision.

⁹Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.

⁹Their strength! ... I will take heed to thee; for God is my high fortress.

¹⁰Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}

¹⁰God, whose loving-kindness will come to meet me, -- God shall let me see [my desire] upon mine enemies.

¹¹Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.

¹¹Slay them not, lest my people forget; by thy power make them wander, and bring them down, O Lord, our shield.

¹²Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

¹²[Because of] the sin of their mouth, the word of their lips, let them even be taken in their pride; and because of cursing and lying which they speak.

¹³Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!

¹³Make an end in wrath, make an end, that they may be no more; that they may know that God ruleth in Jacob, unto the ends of the earth. Selah.

¹⁴Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.

¹⁴And in the evening they shall return, they shall howl like a dog, and go round about the city.

¹⁵Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

¹⁵They shall wander about for meat, and stay all night if they be not satisfied.

¹⁶De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.

¹⁶But as for me, I will sing of thy strength; yea, I will sing aloud of thy loving-kindness in the morning; for thou hast been to me a high fortress, and a refuge in the day of my trouble.

¹⁷Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.

¹⁷Unto thee, my strength, will I sing psalms; for God is my high fortress, the God of my mercy.

¹⁸Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.