¹Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

¹{To the chief Musician. On Shushan. Testimony. Michtam of David; to teach: when he strove with the Syrians of Mesopotamia, and the Syrians of Zobah, and Joab returned, and smote the Edomites in the valley of salt, twelve thousand.} O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased: restore us again.

²da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

²Thou hast made the earth to tremble, thou hast rent it: heal the breaches thereof; for it shaketh.

³Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

³Thou hast shewn thy people hard things; thou hast made us to drink the wine of bewilderment.

⁴Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

⁴Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth, (Selah,)

⁵Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

⁵That thy beloved ones may be delivered. Save with thy right hand, and answer me.

⁶Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

⁶God hath spoken in his holiness: I will exult, I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

⁷Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

⁷Gilead is mine, and Manasseh is mine, and Ephraim is the strength of my head; Judah is my law-giver;

⁸Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

⁸Moab is my wash-pot; upon Edom will I cast my sandal; Philistia, shout aloud because of me.

⁹Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

⁹Who will bring me into the strong city? who will lead me unto Edom?

¹⁰Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

¹⁰[Wilt] not thou, O God, who didst cast us off? and didst not go forth, O God, with our armies?

¹¹Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

¹¹Give us help from trouble; for vain is man's deliverance.

¹²Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

¹²Through God we shall do valiantly; and he it is that will tread down our adversaries.

¹³Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

¹⁴Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.