¹Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

¹{To the chief Musician. On Jeduthun. A Psalm of David.} Upon God alone doth my soul rest peacefully; from him is my salvation.

²Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

²He only is my rock and my salvation; my high fortress: I shall not be greatly moved.

³Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

³How long will ye assail a man; will ye [seek], all of you, to break him down as a bowing wall or a tottering fence?

⁴Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

⁴They only consult to thrust [him] down from his excellency; they delight in lies; they bless with their mouth, but in their inward part they curse. Selah.

⁵De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

⁵Upon God alone, O my soul, rest peacefully; for my expectation is from him.

⁶Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

⁶He only is my rock and my salvation; my high fortress: I shall not be moved.

⁷Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

⁷With God is my salvation and my glory; the rock of my strength, my refuge is in God.

⁸Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

⁸Confide in him at all times, ye people; pour out your heart before him: God is our refuge. Selah.

⁹Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

⁹Men of low degree are only vanity; men of high degree, a lie: laid in the balance, they go up together [lighter] than vanity.

¹⁰Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

¹⁰Put not confidence in oppression, and become not vain in robbery; if wealth increase, set not your heart upon it.

¹¹Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

¹¹Once hath God spoken, twice have I heard this, that strength [belongeth] unto God.

¹²En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

¹²And unto thee, O Lord, [belongeth] loving-kindness; for *thou* renderest to every man according to his work.

¹³Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.