¹Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

¹{To the chief Musician. A Psalm of David: a Song.} Praise waiteth for thee in silence, O God, in Zion; and unto thee shall the vow be performed.

²Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

²O thou that hearest prayer, unto thee shall all flesh come.

³Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

³Iniquities have prevailed against me: our transgressions, thou wilt forgive them.

⁴Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

⁴Blessed is he whom thou choosest and causest to approach: he shall dwell in thy courts. We shall be satisfied with the goodness of thy house, of thy holy temple.

⁵Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

⁵By terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation, thou confidence of all the ends of the earth, and of the distant regions of the sea. ...

⁶Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

⁶Who by his strength established the mountains, being girded with power;

⁷Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

⁷Who stilleth the raging of the seas, the raging of their waves, and the tumult of the peoples.

⁸Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

⁸And they that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens; thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.

⁹Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

⁹Thou hast visited the earth, thou hast watered it; thou greatly enrichest it: the river of God is full of water; thou providest their corn, when thou hast so prepared it:

¹⁰Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

¹⁰Thou dost satiate its furrows, thou smoothest its clods, thou makest it soft with showers; thou blessest the springing thereof.

¹¹Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

¹¹Thou crownest the year with thy goodness, and thy paths drop fatness:

¹²Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

¹²They drop upon the pastures of the wilderness, and the hills are girded with gladness.

¹³Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹³The meadows are clothed with flocks, and the valleys are covered over with corn; they shout for joy, yea, they sing.

¹⁴Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.