¹En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

¹{An instruction: of Asaph.} Why, O God, hast thou cast off for ever? [why] doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?

²Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

²Remember thine assembly, which thou hast purchased of old, which thou hast redeemed [to be] the portion of thine inheritance, this mount Zion, wherein thou hast dwelt.

³Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

³Lift up thy steps unto the perpetual desolations: everything in the sanctuary hath the enemy destroyed.

⁴Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

⁴Thine adversaries roar in the midst of thy place of assembly; they set up their signs [for] signs.

⁵Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

⁵[A man] was known as he could lift up axes in the thicket of trees;

⁶Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

⁶And now they break down its carved work altogether, with hatchets and hammers.

⁷De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

⁷They have set on fire thy sanctuary, they have profaned the habitation of thy name to the ground.

⁸De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

⁸They said in their heart, Let us destroy them together: they have burned up all ùGod's places of assembly in the land.

⁹Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

⁹We see not our signs; there is no more any prophet, neither is there among us any that knoweth how long.

¹⁰Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

¹⁰How long, O God, shall the adversary reproach? Shall the enemy contemn thy name for ever?

¹¹Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

¹¹Why withdrawest thou thy hand, and thy right hand? [pluck it] out of thy bosom: consume [them].

¹²Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

¹²But God is my king of old, accomplishing deliverances in the midst of the earth.

¹³Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

¹³*Thou* didst divide the sea by thy strength; thou didst break the heads of the monsters on the waters:

¹⁴Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

¹⁴*Thou* didst break in pieces the heads of leviathan, thou gavest him to be meat to those that people the desert.

¹⁵Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

¹⁵*Thou* didst cleave fountain and torrent, *thou* driedst up ever-flowing rivers.

¹⁶Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

¹⁶The day is thine, the night also is thine; *thou* hast prepared the moon and the sun:

¹⁷Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

¹⁷*Thou* hast set all the borders of the earth; summer and winter -- *thou* didst form them.

¹⁸Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

¹⁸Remember this, that an enemy hath reproached Jehovah, and a foolish people have contemned thy name.

¹⁹Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

¹⁹Give not up the soul of thy turtle-dove unto the wild beast; forget not the troop of thine afflicted for ever.

²⁰Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

²⁰Have respect unto the covenant; for the dark places of the earth are full of the dwellings of violence.

²¹La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

²¹Oh let not the oppressed one return ashamed; let the afflicted and needy praise thy name.

²²Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

²²Rise up, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee all the day;

²³Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

²³Forget not the voice of thine adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.