¹Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

¹{To the chief Musician. On Jeduthun. Of Asaph. A Psalm.} My voice is unto God, and I will cry; my voice is unto God, and he will give ear unto me.

²Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

²In the day of my trouble, I sought the Lord: my hand was stretched out in the night, and slacked not; my soul refused to be comforted.

³På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

³I remembered God, and I moaned; I complained, and my spirit was overwhelmed. Selah.

⁴Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

⁴Thou holdest open mine eyelids; I am full of disquiet and cannot speak.

⁵Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

⁵I consider the days of old, the years of ancient times.

⁶Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

⁶I remember my song in the night; I muse in mine own heart, and my spirit maketh diligent search.

⁷Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

⁷Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

⁸Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

⁸Hath his loving-kindness ceased for ever? hath [his] word come to an end from generation to generation?

⁹Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

⁹Hath ùGod forgotten to be gracious? or hath he in anger shut up his tender mercies? Selah.

¹⁰Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

¹⁰Then said I, This is my weakness: -- the years of the right hand of the Most High

¹¹Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

¹¹Will I remember, -- the works of Jah; for I will remember thy wonders of old,

¹²Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

¹²And I will meditate upon all thy work, and muse upon thy doings.

¹³Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

¹³O God, thy way is in the sanctuary: who is so great a ùgod as God?

¹⁴Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁴Thou art the ùGod that doest wonders; thou hast declared thy strength among the peoples.

¹⁵Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

¹⁵Thou hast with [thine] arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. Selah.

¹⁶Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

¹⁶The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they trembled, yea, the depths were troubled:

¹⁷Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

¹⁷The thick clouds poured out water; the skies sent out a sound, yea, thine arrows went abroad:

¹⁸Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

¹⁸The voice of thy thunder was in the whirlwind, lightnings lit up the world; the earth was troubled and it quaked.

¹⁹Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

¹⁹Thy way is in the sea, and thy paths are in the great waters; and thy footsteps are not known.

²⁰Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

²⁰Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.

²¹Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.