¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

¹{To the chief Musician. On Shoshannim-Eduth. Of Asaph. A Psalm.} Give ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that sittest [between] the cherubim, shine forth.

²Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

²Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy strength, and come to our deliverance.

³Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

³O God, restore us; and cause thy face to shine, and we shall be saved.

⁴Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁴Jehovah, God of hosts, how long will thine anger smoke against the prayer of thy people?

⁵Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

⁵Thou hast fed them with the bread of tears, and given them tears to drink in large measure:

⁶Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

⁶Thou hast made us a strife unto our neighbours, and our enemies mock among themselves.

⁷Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

⁷Restore us, O God of hosts; and cause thy face to shine, and we shall be saved.

⁸Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁸Thou broughtest a vine out of Egypt; thou didst cast out the nations, and plant it:

⁹Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

⁹Thou preparedst space before it, and it took deep root, and filled the land;

¹⁰Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

¹⁰The mountains were covered with its shadow, and the branches thereof were [like] cedars of ùGod;

¹¹Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

¹¹It sent out its boughs unto the sea, and its shoots unto the river.

¹²Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

¹²Why hast thou broken down its fences, so that all who pass by the way do pluck it?

¹³Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

¹³The boar out of the forest doth waste it, and the beast of the field doth feed off it.

¹⁴Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

¹⁴O God of hosts, return, we beseech thee; look down from the heavens, and behold, and visit this vine;

¹⁵Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

¹⁵Even the stock which thy right hand hath planted, and the young plant thou madest strong for thyself.

¹⁶og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

¹⁶It is burned with fire, it is cut down; they perish at the rebuke of thy countenance.

¹⁷Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

¹⁷Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou hast made strong for thyself.

¹⁸La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

¹⁸So will we not go back from thee. Revive us, and we will call upon thy name.

¹⁹så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

¹⁹Restore us, O Jehovah, God of hosts; cause thy face to shine, and we shall be saved.

²⁰Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!