¹En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}

¹{A Song, a Psalm for the sons of Korah. To the chief Musician. Upon Mahalath Leannoth. An instruction. Of Heman the Ezrahite.} Jehovah, God of my salvation, I have cried by day [and] in the night before thee.

²Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

²Let my prayer come before thee; incline thine ear unto my cry.

³La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

³For my soul is full of troubles, and my life draweth nigh to Sheol.

⁴For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

⁴I am reckoned with them that go down into the pit; I am as a man that hath no strength:

⁵Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

⁵Prostrate among the dead, like the slain that lie in the grave; whom thou rememberest no more, and who are cut off from thy hand.

⁶frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}

⁶Thou hast laid me in the lowest pit, in dark places, in the deeps.

⁷Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

⁷Thy fury lieth hard upon me, and thou hast afflicted [me] with all thy waves. Selah.

⁸Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

⁸Thou hast put my familiar friends far from me; thou hast made me an abomination unto them: I am shut up, and I cannot come forth.

⁹Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

⁹Mine eye consumeth by reason of affliction. Upon thee, Jehovah, have I called every day; I have stretched out my hands unto thee.

¹⁰Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

¹⁰Wilt thou do wonders to the dead? shall the shades arise and praise thee? Selah.

¹¹Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

¹¹Shall thy loving-kindness be declared in the grave? thy faithfulness in Destruction?

¹²Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

¹²Shall thy wonders be known in the dark? and thy righteousness in the land of forgetfulness?

¹³Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

¹³But as for me, Jehovah, I cry unto thee, and in the morning my prayer cometh before thee.

¹⁴Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

¹⁴Why, O Jehovah, castest thou off my soul? [why] hidest thou thy face from me?

¹⁵Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

¹⁵I am afflicted and expiring from my youth up; I suffer thy terrors, [and] I am distracted.

¹⁶Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

¹⁶Thy fierce anger hath gone over me; thy terrors have brought me to nought:

¹⁷Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

¹⁷They have surrounded me all the day like water; they have compassed me about together.

¹⁸De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

¹⁸Lover and associate hast thou put far from me: my familiar friends are darkness.

¹⁹Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.