¹Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

¹{To the chief Musician. Upon Muthlabben. A Psalm of David.} I will praise Jehovah with my whole heart; I will recount all thy marvellous works.

²Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

²I will be glad and rejoice in thee; I will sing forth thy name, O Most High.

³Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

³When mine enemies turned back, they stumbled and perished at thy presence:

⁴fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

⁴For thou hast maintained my right and my cause. Thou sittest on the throne, judging righteously.

⁵For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

⁵Thou hast rebuked the nations, thou hast destroyed the wicked; thou hast put out their name for ever and ever.

⁶Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

⁶O enemy! destructions are ended for ever. -- Thou hast also destroyed cities, even the remembrance of them hath perished.

⁷Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

⁷But Jehovah sitteth for ever; he hath ordained his throne for judgment.

⁸Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

⁸And it is he that will judge the world with righteousness; he shall execute judgment upon the peoples with equity.

⁹og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

⁹And Jehovah will be a refuge to the oppressed one, a refuge in times of distress.

¹⁰Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

¹⁰And they that know thy name will confide in thee; for thou, Jehovah, hast not forsaken them that seek thee.

¹¹Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

¹¹Sing psalms to Jehovah who dwelleth in Zion; tell among the peoples his doings.

¹²Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹²For when he maketh inquisition for blood, he remembereth them; the cry of the afflicted ones hath he not forgotten.

¹³For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹³Be gracious unto me, O Jehovah; consider mine affliction from them that hate me, lifting me up from the gates of death:

¹⁴Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁴That I may declare all thy praise in the gates of the daughter of Zion. I will be joyful in thy salvation.

¹⁵forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁵The nations are sunk down in the pit [that] they made; in the net that they hid is their own foot taken.

¹⁶Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁶Jehovah is known [by] the judgment he hath executed: the wicked is ensnared in the work of his own hands. Higgaion. Selah.

¹⁷Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

¹⁷The wicked shall be turned into Sheol, all the nations that forget God.

¹⁸De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁸For the needy one shall not be forgotten alway; the hope of the meek shall not perish for ever.

¹⁹For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

¹⁹Arise, Jehovah; let not man prevail: let the nations be judged in thy sight.

²⁰Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

²⁰Put them in fear, Jehovah: that the nations may know themselves to be but men. Selah.

²¹La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.