1Da tok Job til orde og sa:
1Ijob respondis kaj diris:
2Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
2Kiel vi helpas al tiu, kiu ne havas forton! Kiel vi subtenas tiun, kies brako estas senforta!
3Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
3Kian konsilon vi donas al tiu, kiu ne havas sagxon, Kaj kiel grandan prudenton vi montras!
4Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
4Al kiu vi parolas vortojn? Kaj kies spirito eliras el vi?
5Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
5La mortintoj tremas sub la akvo, Kaj ankaux tiuj, kiuj vivas en gxi.
6Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
6SXeol estas malkovrita antaux Li, Kaj la abismo ne havas kovron.
7Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
7Li etendis la nordon super la malpleno, Li pendigis la teron sur nenio.
8Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
8Li ligas la akvon en Siaj nuboj, Kaj nubo ne krevas sub tio.
9Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
9Li kovras la tronon Kaj etendas cxirkaux gxi Sian nubon.
10En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
10Li faris limon sur la akvo, GXis la loko, kie finigxas la lumo kaj la mallumo.
11Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
11La kolonoj de la cxielo sxanceligxas Kaj tremas de Lia krio.
12Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
12Per Sia forto Li kvietigas la maron, Kaj per Sia sagxo Li frakasas Rahabon.
13Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
13Per Lia spirito belegigxis la cxielo; Lia mano trapikas la tordigxantan serpenton.
14Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
14Jen tio estas parto de Liaj vojoj; Kaj nur iometon ni auxdis pri Li. Kiu povas kompreni la tondron de Lia potenco?