Norwegian

Esperanto

Psalms

119

1Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
1ALEF. Bone estas al tiuj, kies vojo estas senmakula, Kiuj iras laux la legxo de la Eternulo.
2Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
2Bone estas al tiuj, kiuj plenumas Liajn decidojn, Kiuj sercxas Lin per la tuta koro;
3og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
3Ili ne faras malbonagon, Ili iras laux Liaj vojoj.
4Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
4Vi ordonis al ni, Forte observi Viajn legxojn.
5O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
5Ho, estu fortikaj miaj vojoj, Ke mi observu Viajn legxojn!
6Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
6Tiam mi ne bezonos honti, Kiam mi atentos cxiujn Viajn ordonojn.
7Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
7Mi gloros Vin el pura koro, Lernante la jugxojn de Via justeco.
8Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
8Viajn legxojn mi observos; Ne forlasu min tute.
9Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
9BET. Per kio junulo povas purigi sian vojon? Per plenumado laux Viaj vortoj.
10Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
10Per mia tuta koro mi Vin sercxas; Ne lasu min deflankigxi de Viaj ordonoj.
11I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
11En mia koro mi konservas Vian diron, Por ke mi ne peku antaux Vi.
12Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
12Benata Vi estas, ho Eternulo; Instruu al mi Viajn legxojn.
13Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
13Per miaj lipoj mi rakontas CXiujn decidojn de Via busxo.
14Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
14Pri la vojo de Viaj legxoj mi gxojas, Kiel pri granda ricxeco.
15På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
15Pri Viaj ordonoj mi meditas, Kaj mi rigardas Viajn vojojn.
16I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
16Mi havas plezuron de Viaj legxoj, Mi ne forgesas Vian vorton.
17Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
17GIMEL. Bonfaru al Via sklavo, Ke mi vivu kaj plenumu Vian vorton.
18Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
18Malfermu miajn okulojn, Ke mi vidu miraklojn de Via instruo.
19Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
19Migranto mi estas sur la tero; Ne kasxu antaux mi Viajn ordonojn.
20Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
20Elturmentigxis mia animo De sencxesa sintirado al Viaj jugxoj.
21Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
21Vi humiligas la malbenitajn fierulojn, Kiuj deklinigxas de Viaj ordonoj.
22Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
22Forigu de mi honton kaj malhonoron, CXar mi observas Viajn decidojn.
23Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
23Ecx kiam sidas eminentuloj kaj parolas kontraux mi, Via sklavo meditas pri Viaj legxoj.
24Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
24Viaj decidoj estas mia plezuro, Miaj konsilantoj.
25Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
25DALET. Mia animo algluigxis al la polvo; Vivigu min laux Via vorto.
26Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
26Mi raportis pri miaj vojoj, kaj Vi auxskultis min; Instruu al mi Viajn legxojn.
27La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
27Komprenigu al mi la vojon de Viaj ordonoj; Kaj mi meditos pri Viaj mirakloj.
28Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
28Konsumigxis mia animo pro malgxojo; Restarigu min laux Via vorto.
29Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
29La vojon de malvero deturnu de mi, Kaj donacu al mi Vian instruon.
30Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
30La vojon de la vero mi elektis, Mi sopiris al Viaj legxoj.
31Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
31Mi alkrocxigxis al Viaj ordonoj; Ho Eternulo, ne hontigu min.
32Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
32Mi kuras laux la vojo de Viaj legxoj, CXar Vi largxigas mian koron.
33Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
33HE. Montru al mi, ho Eternulo, la vojon de Viaj legxoj, Kaj mi gxin sekvos gxis la fino.
34Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
34Komprenigu al mi, kaj mi sekvos Vian instruon, Kaj mi konservos gxin per la tuta koro.
35Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
35Irigu min sur la vojeto de Viaj ordonoj, CXar en gxi mi havas plezuron.
36Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
36Klinu mian koron al Viaj legxoj, Sed ne al profito.
37Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
37Deturnu miajn okulojn, ke ili ne rigardu falsajxon; Vivigu min per Viaj vojoj.
38Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
38Plenumu al Via sklavo Vian diron, Kiu koncernas respekton por Vi.
39Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
39Forigu mian malhonoron, kiun mi timas; CXar Viaj jugxoj estas bonaj.
40Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
40Jen mi deziregas Viajn ordonojn; Per Via justeco vivigu min.
41La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
41VAV. Kaj venu al mi Viaj favoroj, ho Eternulo, Via helpo, konforme al Via vorto,
42Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
42Ke mi povu doni respondon al mia insultanto; CXar mi fidas Vian vorton.
43Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
43Ne forprenu tute de mia busxo la vorton de vero, CXar mi esperas al Viaj jugxoj.
44Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
44Kaj mi konservos Vian instruon CXiam kaj eterne.
45La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
45Kaj mi iros en libereco, CXar mi sercxas Viajn ordonojn.
46Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
46Kaj mi parolos pri Viaj legxoj antaux regxoj, Kaj mi ne hontos.
47Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
47Kaj mi havos plezuron de Viaj ordonoj, Kiujn mi amas.
48Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
48Kaj mi etendos miajn manojn al Viaj ordonoj, kiujn mi amas, Kaj mi meditos pri Viaj legxoj.
49Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
49ZAIN. Rememoru la vorton al Via sklavo, Pri kio Vi min esperigis.
50Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
50CXi tio estas mia konsolo en mia mizero, Ke Via vorto min revivigas.
51De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
51Fieruloj tre forte min mokas, Sed de Via instruo mi ne deklinigxis.
52Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
52Mi rememoras Viajn jugxojn de tempoj tre antikvaj, ho Eternulo, Kaj mi konsoligxas.
53En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
53Flama furiozo min kaptas pro la malvirtuloj, Kiuj forlasas Vian legxon.
54Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
54Viaj legxoj estas por mi kantoj En la domo de mia migrado.
55Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
55Mi rememoras en la nokto Vian nomon, ho Eternulo, Kaj mi plenumas Vian instruon.
56Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
56Tio farigxis al mi, CXar mi observas Viajn ordonojn.
57Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
57HXET. Mi diris:Mia sortajxo estas, ho Eternulo, Plenumi Viajn vortojn.
58Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
58Mi petegas antaux Vi per la tuta koro: Korfavoru min, konforme al Via vorto.
59Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
59Mi esploris miajn vojojn Kaj direktis miajn pasxojn al Viaj legxoj.
60Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
60Mi rapidas kaj ne prokrastas, Por plenumi Viajn ordonojn.
61De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
61Retoj de malvirtuloj min cxirkauxis; Sed Vian instruon mi ne forgesis.
62Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
62En la mezo de la nokto mi levigxas, Por glori Vin por Viaj justaj jugxoj.
63Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
63Mi estas kamarado por cxiuj, Kiuj Vin timas kaj kiuj observas Viajn ordonojn.
64Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
64De Via boneco, ho Eternulo, la tero estas plena; Instruu al mi Viajn legxojn.
65Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
65TET. Bonon Vi faris al Via sklavo, ho Eternulo, Konforme al Via vorto.
66Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
66Bonajn morojn kaj scion instruu al mi, CXar al Viaj ordonoj mi kredas.
67Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
67Antaux ol mi suferis, mi erarvagis, Sed nun mi observas Vian vorton.
68Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
68Vi estas bona kaj bonfara; Instruu al mi Viajn legxojn.
69De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
69Fieruloj plektis mensogon pri mi; Sed mi per la tuta koro konservas Viajn ordonojn.
70Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
70Grasigxis kiel sebo ilia koro; Sed mi havas plezuron de Via instruo.
71Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
71Bone estas al mi, ke mi suferis, Por ke mi lernu Viajn legxojn.
72Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
72Pli bona estas por mi la instruo de Via busxo, Ol miloj da oreroj kaj argxenteroj.
73Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
73JOD. Viaj manoj min kreis kaj fortikigis; Prudentigu min, kaj mi lernu Viajn ordonojn.
74De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
74Viaj timantoj min vidos kaj gxojos, CXar mi fidis Vian vorton.
75Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
75Mi scias, ho Eternulo, ke Viaj jugxoj estas justaj, Kaj ke Vi juste min suferigis.
76La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
76Via boneco estu do mia konsolo, Konforme al Via vorto al Via sklavo.
77La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
77Venu sur min Via favorkoreco, ke mi vivu; CXar Via instruo estas mia plezuro.
78La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
78Hontigxu la fieruloj, cxar maljuste ili min premis; Mi meditos pri Viaj ordonoj.
79La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
79Turnigxu al mi Viaj timantoj Kaj la konantoj de Viaj legxoj.
80La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
80Mia koro estu gxusta, laux Viaj legxoj, Por ke mi ne hontigxu.
81Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
81KAF. Mia animo avidas Vian savon; Vian vorton mi fidas.
82Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
82Miaj okuloj avidas Vian vorton, dirante: Kiam Vi min konsolos?
83For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}
83CXar mi farigxis kiel felsako en fumo; Sed Viajn legxojn mi ne forgesas.
84Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
84Kiom estos la tagoj de Via sklavo? Kiam Vi faros jugxon super miaj persekutantoj?
85De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
85Fosojn fosis al mi la fieruloj, Kontrauxe al Viaj legxoj.
86Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
86CXiuj Viaj ordonoj estas vero; Maljuste oni min persekutas; helpu min.
87På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
87Oni preskaux pereigis min de sur la tero, Sed mi ne forlasis Viajn ordonojn.
88Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
88Laux Via boneco vivigu min, Kaj mi observos la ordonojn de Via busxo.
89Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
89LAMED. Por eterne, ho Eternulo, Via vorto staras forte en la cxielo.
90Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
90Por cxiuj generacioj restas Via vero; Vi fortikigis la teron, kaj gxi staras.
91Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}
91Laux Viaj legxoj cxio nun staras, CXar cxio estas Viaj sklavoj.
92Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
92Se Via instruo ne estus mia konsolo, Mi pereus en mia mizero.
93Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
93Neniam mi forgesos Viajn ordonojn, CXar per ili Vi min vivigas.
94Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
94Al Vi mi apartenas; Helpu min, cxar mi sercxas Viajn ordonojn.
95De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
95Pri mi embuskis malvirtuloj, por min pereigi; Sed mi studas Viajn legxojn.
96På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
96CXe cxiu afero mi vidis finon; Sed Via ordono estas tre vasta.
97Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
97MEM. Kiel mi amas Vian instruon! La tutan tagon mi meditas pri gxi.
98Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
98Via ordono faras min pli sagxa ol miaj malamikoj, CXar gxi restas al mi por cxiam.
99Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
99Mi farigxis pli sagxa, ol cxiuj miaj instruantoj, CXar Viaj legxoj estas mia tuta meditado.
100Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
100Mi estas pli scianta ol maljunuloj, CXar Viajn ordonojn mi konservas.
101Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
101De cxiu malbona vojo mi detenas mian piedon, Por plenumi Vian vorton.
102Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
102De Viaj decidoj mi ne deklinigxas, CXar Vi min gvidas.
103Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
103Kiel dolcxa estas por mia palato Via vorto! Pli ol mielo por mia busxo!
104Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
104De Viaj ordonoj mi prudentigxas; Tial mi malamas cxiun vojon de malvero.
105Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
105NUN. Via vorto estas lumilo por miaj piedoj, Kaj lumo por mia vojo.
106Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
106Mi jxuris, kaj mi plenumos: Observi Viajn justajn decidojn.
107Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
107Mi estas tre senfortigita, ho Eternulo; Vivigu min, konforme al Via vorto.
108La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
108La oferdono de mia busxo placxu al Vi, ho Eternulo, Kaj pri Viaj decidoj instruu min.
109Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
109Mia animo estas cxiam en mia mano, Sed Vian instruon mi ne forgesas.
110De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
110La malvirtuloj metis reton por mi; Sed de Viaj ordonoj mi ne deklinigxis.
111Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
111Mi heredigis al mi Viajn ordonojn por cxiam, CXar ili estas la gxojo de mia koro.
112Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
112Mi klinis mian koron, Por plenumi Viajn legxojn eterne gxis la fino.
113De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
113SAMEHX. Skeptikulojn mi malamas, Sed Vian instruon mi amas.
114Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
114Vi estas mia sxirmo kaj sxildo; Vian vorton mi fidas.
115Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
115Forigxu de mi, malbonagantoj; Mi observos la ordonojn de mia Dio.
116Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
116Subtenu min laux Via diro, ke mi vivu; Kaj ne hontigu min pri mia espero.
117Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
117Fortikigu min, ke mi savigxu, Kaj mi cxiam havos plezuron de Viaj legxoj.
118Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
118Vi forpusxas cxiujn, kiuj deklinigxas de Viaj legxoj, CXar ilia falsajxo estas mensoga.
119Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
119Kiel skorion Vi forjxetas cxiujn malvirtulojn sur la tero; Tial mi amas Viajn decidojn.
120Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
120De Via teruro tremas mia karno, Kaj Viajn jugxojn mi timas.
121Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
121AIN. Mi faris jugxon kaj justecon; Ne transdonu min al miaj premantoj.
122Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
122Garantie liberigu Vian sklavon por bono, Por ke fieruloj min ne premu.
123Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
123Miaj okuloj sopiras Vian helpon Kaj Vian justan vorton.
124Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
124Agu kun Via sklavo laux Via boneco, Kaj Viajn legxojn instruu al mi.
125Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
125Mi estas Via sklavo; Klerigu min, ke mi sciu Viajn decidojn.
126Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
126Estas tempo, ke la Eternulo agu: Ili rompis Vian legxon.
127Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
127Tial mi amas Viajn ordonojn Pli ol oron, ecx ol puran oron.
128Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
128Tial mi estimas cxiujn Viajn ordonojn, CXiun vojon de malvero mi malamas.
129Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
129PE. Mirindaj estas Viaj decidoj; Tial mia animo ilin konservas.
130Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
130Malkasxo de Via vorto klerigas, GXi prudentigas simplanimulojn.
131Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
131Mi malfermas mian busxon kaj enspiras, CXar mi deziregas Viajn ordonojn.
132Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
132Turnu Vin al mi kaj korfavoru min, Kiel Vi agas kun la amantoj de Via nomo.
133Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
133Direktu miajn pasxojn laux Via promeso; Kaj nenia malhonesteco ekregu super mi.
134Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
134Liberigu min de homa premado; Kaj mi observos Viajn ordonojn.
135La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
135Lumu per Via vizagxo sur Vian sklavon, Kaj instruu al mi Viajn legxojn.
136Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
136Torentojn da akvo elversxas miaj okuloj, Pro tio, ke oni ne plenumas Vian instruon.
137Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
137CADI. Justulo Vi estas, ho Eternulo, Kaj justaj estas Viaj jugxoj.
138Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
138Vi aperigis Viajn decidojn Kun justeco kaj plena vero.
139Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
139Elturmentis min mia fervoro, CXar miaj malamikoj forgesis Viajn vortojn.
140Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
140Tre pura estas Via vorto, Kaj Via sklavo gxin amas.
141Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
141Mi estas malgranda kaj malestimata; Sed Viajn ordonojn mi ne forgesas.
142Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
142Via justeco estas justeco eterna, Kaj Via instruo estas vero.
143Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
143Sufero kaj mizero min trafis; Sed Viaj ordonoj estas mia plezuro.
144Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
144La justeco de Viaj decidoj estas eterna; Klerigu min, por ke mi vivu.
145Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
145KOF. Mi vokas el la tuta koro; auxskultu min, ho Eternulo; Mi plenumos Viajn legxojn.
146Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
146Mi vokas al Vi; savu min, Kaj mi konservos Viajn decidojn.
147Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
147Antaux la matenrugxo mi vokas; Vian vorton mi fidas.
148Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
148Antaux la noktaj gardopartoj miaj okuloj vekigxas, Por ke mi meditu pri Via vorto.
149Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
149Mian vocxon auxskultu, laux Via boneco, ho Eternulo; Laux Via justeco lasu min vivi.
150De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
150Alproksimigxas malicaj persekutantoj; Malproksimaj ili estas de Via legxo.
151Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
151Proksima Vi estas, ho Eternulo; Kaj cxiuj Viaj ordonoj estas vero.
152For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
152De longe mi scias pri Viaj decidoj, Ke Vi fiksis ilin por cxiam.
153Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
153RESX. Rigardu mian mizeron, kaj liberigu min, CXar Vian instruon mi ne forgesis.
154Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
154Defendu mian aferon, kaj liberigu min; Laux Via vorto lasu min vivi.
155Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
155Malproksima de malvirtuloj estas savo, CXar ili ne sxatas Viajn legxojn.
156Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
156Via favorkoreco estas granda, ho Eternulo; Laux Via justeco lasu min vivi.
157Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
157Multaj estas miaj persekutantoj kaj premantoj, Sed de Viaj decidoj mi ne deklinigxis.
158Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
158Mi vidis perfidulojn, kaj mi ilin abomenis, CXar Vian vorton ili ne observis.
159Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
159Rigardu, mi amas Viajn ordonojn; Ho Eternulo, laux Via boneco lasu min vivi.
160Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
160La esenco de Via vorto estas vero, Kaj eterna estas cxiu jugxo de Via justeco.
161Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
161SXIN. Princoj persekutas min senkauxze; Sed Vian vorton timas mia koro.
162Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
162Mi gxojas pri Via vorto, Kiel ricevinto de granda akiro.
163Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
163Malveron mi malamas kaj abomenas; Vian instruon mi amas.
164Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
164Sepfoje cxiutage mi Vin gloras Por Viaj justaj jugxoj.
165Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
165Grandan pacon havas la amantoj de Via instruo; Kaj ili ne falpusxigxas.
166Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
166Mi atendas Vian savon, ho Eternulo, Viajn ordonojn mi plenumas.
167Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
167Mia animo observas Viajn decidojn, Kaj mi ilin forte amas.
168Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
168Mi observas Viajn ordonojn kaj decidojn, CXar cxiuj miaj vojoj estas antaux Vi.
169La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
169TAV. Mia krio venu al Vi, ho Eternulo; Laux Via vorto klerigu min.
170La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
170Mia petego venu al Vi; Laux Via diro savu min.
171Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
171Miaj lipoj eldiru gloradon, CXar Vi instruas al mi Viajn legxojn.
172Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
172Mia lango predikos pri Via vorto, CXar cxiuj Viaj ordonoj estas justaj.
173La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
173Via mano estu al mi helpo, CXar Viajn ordonojn mi elektis.
174Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
174Mi deziregas Vian savon, ho Eternulo, Kaj Via instruo estas mia plezuro.
175La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
175Mia animo vivu kaj gloru Vin, Kaj Viaj jugxoj min helpu.
176Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
176Mi erarvagis kiel perdita sxafo; Elsercxu Vian sklavon, cxar Viajn ordonojn mi ne forgesis.