1En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
1Kanto de suprenirado. El profundo mi vokas Vin, ho Eternulo.
2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
2Mia Sinjoro, auxskultu mian vocxon; Viaj oreloj atentu la vocxon de mia petego.
3Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
3Se vi, ho Eternulo, kalkulus la pekojn, Kiu povus stari, ho mia Sinjoro?
4For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
4Sed Vi estas pardonema, Por ke Vi estu respektata.
5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
5Mi esperis al la Eternulo, esperis mia animo, Kaj Lian vorton mi fidis.
6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
6Mia animo atendas mian Sinjoron pli, Ol la gardantoj atendas la matenon, La gardantoj la matenon.
7Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
7Izrael fidu la Eternulon; CXar cxe la Eternulo estas favorkoreco Kaj cxe Li estas granda liberigo.
8og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
8Kaj Li liberigos Izraelon De cxiuj liaj pekoj.