1Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
1Al la hxorestro. Kanto-psalmo. GXoje kriu al Dio tuta la tero.
2Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
2Muziku la gloron de Lia nomo, Faru honoron al Lia gloro.
3Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
3Diru al Dio:Kiel timindaj estas Viaj faroj! Pro Via granda forto kasxigxas antaux Vi Viaj malamikoj.
4All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
4La tuta tero klinigxas antaux Vi kaj kantas al Vi, Kantas Vian nomon. Sela.
5Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
5Venu, kaj rigardu la farojn de Dio, Kiu estas timinda pro Siaj faroj inter la homidoj.
6Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
6Li faris el maro sekan teron; Riveron oni transpasxis piede; Tie ni gxojis pro Li.
7Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.
7Li regas per Sia potenco eterne; Liaj okuloj rigardas la popolojn; La ribelantoj ne levigxu. Sela.
8I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
8Lauxdu, ho popoloj, nian Dion, Kaj lauxte auxdigu Lian gloron.
9han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
9Li donis vivon al nia animo, Kaj ne lasis falsxanceligxi nian piedon.
10For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
10CXar Vi esploris nin, ho Dio; Vi refandis nin, kiel oni refandas argxenton.
11Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
11Vi enirigis nin en kaptilon, Vi metis sxargxon sur niajn lumbojn;
12Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
12Vi rajdigis homojn sur niaj kapoj; Ni trapasis fajron kaj akvon, Sed Vi elirigis nin en bonstaton.
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
13Mi eniros en Vian domon kun bruloferoj; Mi plenumos al Vi miajn promesojn,
14det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
14Kiujn eligis miaj lipoj kaj elparolis mia busxo, Kiam mi estis en premo.
15Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.
15Grasajn bruloferojn mi alportos al Vi kun fumo de virsxafoj; Mi oferos bovidojn kaj kaprojn. Sela.
16Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
16Venu, auxskultu, cxiuj, kiuj timas Dion; Kaj mi rakontos, kion Li faris por mia animo.
17Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
17Al Li mi vokis per mia busxo, Kaj Lia glorado estis sub mia lango.
18Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
18Se mi vidus maljustajxon en mia koro, Mia Sinjoro min ne auxskultus;
19Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
19Sed Dio auxskultis, Li atentis la vocxon de mia pregxo.
20Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
20Glorata estu Dio, Kiu ne forpusxis mian pregxon kaj ne rifuzis al mi Sian bonecon.