1Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
1Võtke nüüd Jumal eeskujuks nagu armastatud lapsed,
2og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
2ja käige armastuses, nõnda nagu Kristus meid on armastanud ja on iseenese loovutanud meie eest anniks ja ohvriks, magusaks lõhnaks Jumalale.
3Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
3Aga hoorusest ja kogu rüvedusest ja ahnusest ärgu olgu teie seas juttugi, nõnda nagu on kohane pühadele.
4heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
4Samuti riivatus ja rumalad sõnad ja sündsusetu lõõpimine ei sobi teile, vaid selle asemel olgu tänu.
5For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
5Seda teadke kindlasti, et ühelgi hoorajal ega kõlvatul ega ahnitsejal - tähendab ebajumalateenreil - ei ole pärandit Kristuse ja Jumala riigis.
6La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
6Ärgu ükski petku teid tühjade sõnadega, sest niisuguste asjade pärast tuleb Jumala viha sõnakuulmatute laste peale!
7ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
7Ärge siis saage nende kaaslasteks!
8For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
8Sest varem te olite pimedus, nüüd aga olete valgus Issandas. Käige nagu valguse lapsed -
9for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
9valguse vili on ju igasuguses headuses ja õigluses ja tões -,
10idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
10uurige, mis on Issandale meelepärane,
11og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
11ja ärge hakake pimeduse viljatute tegude kaasosaliseks, vaid pigem paljastage neid!
12For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
12Sest mida nad salajas teevad, seda on nimetadagi häbi.
13men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
13Aga kõik valguse poolt paljastatu saab avalikuks;
14Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
14sest kõik, mis saab avalikuks, on valguse käes. Seepärast on öeldud: 'Ärka üles, kes sa magad, ja tõuse üles surnuist, siis särab sulle Kristus!'
15Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
15Vaadake siis hoolega, kuidas te elate: mitte nagu arutud, vaid nagu targad,
16så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
16kasutades aega õigesti, sest päevad on kurjad.
17Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
17Seepärast ärge olge rumalad, vaid mõistke, mis on Issanda tahtmine.
18Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
18Ja ärge joovastuge veinist, millest tuleb liiderlikkus, vaid saage täis Vaimu,
19så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
19lauldes omavahel psalme, hümne ja vaimulikke laule, lauldes ja pilli mängides kogu oma südamega Issandale,
20og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
20tänades alati Jumalat ja Isa meie Issanda Jeesuse Kristuse nimel.
21og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
21Alistuge üksteisele Kristuse kartuses,
22I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
22naised oma meestele otsekui Issandale,
23for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
23sest mees on naise pea, nagu Kristus on koguduse pea, olles ise ihu päästja.
24Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
24Nagu kogudus alistub Kristusele, nõnda alistugu ka naised meestele kõigis asjus.
25I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
25Mehed, armastage naisi, otsekui Kristus on armastanud kogudust ja loovutanud iseenese tema eest,
26for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
26et teda pühitseda, olles ta puhastanud vees pesemisega sõna läbi,
27forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
27et kogudust iseenda ette seada kirkana, nii et tal ei oleks plekki ega kortsu ega muud sellesarnast, vaid et ta oleks püha ja laitmatu.
28Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
28Nõnda peavad mehedki armastama oma naisi nagu iseenese ihu. Kes oma naist armastab, armastab iseennast.
29ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
29Keegi pole ju kunagi vihanud iseenese ihu, vastupidi, ta toidab ja hellitab seda nii nagu Kristus kogudust,
30for vi er hans legemes lemmer.
30sest me oleme tema ihu liikmed.
31Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
31'Seepärast jätab mees maha oma isa ja ema ning hoiab oma naise poole, ja need kaks saavad üheks.'
32Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
32See saladus on suur: ma räägin Kristusest ja kogudusest.
33Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
33Igal juhul armastagu ka igaüks teie seast oma naist nii nagu iseennast, aga naine kartku meest!