1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}
1Laulujuhatajale: viisil 'Liiliad'; Taaveti laul.
2Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2Päästa mind, Jumal, sest veed tõusevad mu hinge hukutama!
3Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3Ma olen vajunud sügavasse, põhjatusse mutta, mul pole jalgealust. Ma olen sattunud vee sügavusse ning voolas vesi uputab mu.
4Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4Ma olen väsinud hüüdmast, mu kurk on kähe, mu silmad on väsinud, oodates oma Jumalat.
5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5Neid, kes mind asjata vihkavad, on enam kui juuksekarvu mu peas; vägevaks on saanud mu hävitajad, kes on ilmaaegu mu vaenlased. Mida ma pole riisunud, pean ma tasuma.
6Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6Sina, Jumal, tunned mu meeletust, ja mu süüd ei ole varjul sinu eest.
7La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7Ärgu sattugu minu pärast häbisse need, kes ootavad sind, Issand, Issand Sebaot; ärgu laimatagu minu pärast neid, kes sind otsivad, Iisraeli Jumal!
8For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8Sest sinu pärast ma kannatan teotust, mu palet katab häbistus.
9Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9Olen saanud oma vendadele võhivõõraks ja tundmatuks oma ema lastele.
10For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10Sest püha viha su koja pärast on mind ära söönud, ja nende teotamised, kes sind teotavad, on langenud minu peale.
11Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11Ma olen nutnud ja mu hing on paastunud, kuid see on saanud mulle teotuseks.
12Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12Ma riietusin kotiriidesse, kuid ma sain neile pilkesõnaks.
13De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13Väravasuus istujad lobisevad minust ja pillil laulavad minust õllejoojad.
14Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14Aga mina palvetan sinu poole, Issand, sulle meelepärasel ajal, oh Jumal. Oma suurest heldusest vasta mulle, oma ustava abiga päästa mind!
15Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15Kisu mind välja porist, et ma sisse ei vajuks, et ma pääseksin oma vihkajate eest ja vete sügavusest!
16La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16Ära lase voolast vett mind uputada ega sügavust mind neelata, ja ärgu sulgegu kaev oma suud minu üle!
17Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17Vasta mulle, Issand, sest hea on sinu heldus; pöördu minu poole oma rohket halastust mööda
18Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18ja ära peida oma palet oma sulase eest, sest ma olen kitsikuses; kuule mind pea!
19Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19Tule ligi mu hingele, lunasta tema; vabasta mind mu vaenlaste pärast!
20Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20Sina tead mu teotust ja mu häbi ja mu laimu, kõik mu vastased on su ees.
21Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21Teotus on murdnud mu südame, ma olen haigeks jäänud; ma ootasin kaastunnet, kuid seda ei olnud, ja trööstijaid, kuid neid ma ei leidnud.
22De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22Vaid nad andsid mulle süüa mürkrohtu ja mu janus nad jootsid mind äädikaga.
23La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23Nende laud saagu püüniseks nende ees ja heaolu silmuseks!
24La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24Nende silmad saagu pimedaks, et nad ei näeks, ja pane nende niuded alaliselt vankuma!
25Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25Vala välja oma meelepaha nende peale ja su vihaleek tabagu neid!
26Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26Nende telklaager saagu lagedaks; ärgu olgu nende telkides elanikke!
27For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27Sest nad jälitavad seda, keda sina oled löönud, ja jutustavad nende valust, keda sina oled haavanud.
28La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28Lisa neile süütegu süüteo peale, ärgu nad jõudku sinu õiglusesse!
29La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29Kustutatagu nad maha eluraamatust ja ärgu pandagu neid kirja koos õigetega!
30Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30Aga mina olen vilets ja täis valu. Sinu abi, oh Jumal, kaitsku mind!
31Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31Ma kiidan lauluga Jumala nime ja tänulauluga ma ülistan teda.
32og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32See on Issandale meeldivam kui härg, kui härjavärss, kel on sarved ja sõrad.
33Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33Viletsad näevad seda ja rõõmustavad; teiegi süda, kes nõuate Jumalat, peab elama.
34For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34Sest Issand kuuleb vaeseid ega pea halvaks oma vange.
35Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35Kiitku teda taevas ja maa, meri ja kõik, mis seal liigub!
36For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}
36Sest Jumal tahab päästa Siioni ja uuesti ehitada Juuda linnad, et nad asuksid sinna elama ja päriksid selle.
37og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
37Ja tema sulaste järeltulev sugu peab selle saama pärandiks, ja need, kes armastavad tema nime, asuvad sinna elama.