1En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
1Moosese, jumalamehe palve. Issand, sina oled meile olnud eluasemeks põlvest põlve.
2Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
2Enne kui mäed sündisid ja kui maa ja maailm loodi, oled sina, Jumal, igavesest igavesti.
3Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
3Sina viid inimese jälle põrmu ja ütled: 'Tulge tagasi, inimlapsed!'
4For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
4Sest tuhat aastat on sinu silmis nagu eilne päev, kui see on möödunud, ja nagu vahikord öösel.
5Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
5Sa uhud nad ära, nad on nagu uni, nagu rohi, mis hommikul haljendab.
6om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
6See õitseb hommikul ja haljendab, õhtul see närtsib ja kuivab ära.
7For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
7Sest sinu viha tõttu me lõpeme ja su vihaleegist me ehmume.
8Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
8Sa paned meie pahateod enese ette, meie salapatud oma palge valguse ette.
9For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
9Sest kõik meie päevad mööduvad su raevu all, meie aastad lõpevad nagu ohe.
10Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
10Meie päevade mõõt on seitsekümmend aastat ja kui keegi on tugev, kaheksakümmend aastat, ja parimal puhul on need ometi vaev ja häda. Jah, see möödub kähku ja me lendame ära.
11Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
11Kes tunneb su viha tugevust ja su raevu, nõnda nagu sind tuleb karta?
12Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
12Õpeta meid meie päevi arvestama, et me saaksime targa südame!
13Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
13Pöördu tagasi, Issand! Oh kui kaua? Halasta oma sulaste peale!
14Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
14Täida meid hommikul oma heldusega, siis me hõiskame ja oleme rõõmsad kogu oma eluaja!
15Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
15Rõõmusta meid nii palju päevi, kui sa meid vaevasid, nii palju aastaid, kui me nägime õnnetust!
16La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
16Saagu nähtavaks su töö su sulastele ja nende lastele su auhiilgus!
17Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
17Issandal, meie Jumalal, olgu lahke meel meie vastu! Meie kätetööd ta kinnitagu meile! Kinnita meie kätetööd!